Anders (16 år) har ikke vært på skolen på flere måneder. Ikke fordi han ikke vil, men fordi han rett og slett ikke klarer å stå tidsnok opp. Han sovner ikke før i tre-firetiden om natten, og våkner ikke av seg selv før utpå ettermiddagen. Foreldrene prøver å få ham opp om morgenen, men det er veldig vanskelig. Han er irritabel og i perioder også aggressiv hvis han vekkes i syvtiden. Mye skolefravær gjør situasjonen svært vanskelig — ikke bare for Anders, men for hele familien.

Han kommer på legekontoret sammen med mor, og det er tydelig at situasjonen er uholdbar. Anders må ta hele skoleåret på nytt hvis det ikke blir rask bedring. Er han bare lat og trenger å skjerpe seg, eller er dette en reell lidelse? Og er det håp for ungdommer som Anders?

Pubertet forsinker døgnrytme

I overgangen fra barn til ungdom skjer det mange endringer i kroppen, blant annet i reguleringen av døgnrytmen. Ved puberteten forsinkes døgnrytmen slik at ungdommene føler seg mer våkne om kvelden og natten enn tidligere. De er trøttere om morgenen og kan sove til langt utover dagen. En slik søvn- og døgnrytme er svært uvanlig hos små barn.

Hvor langt ut i puberteten den unge er, påvirker døgnrytmen mer enn reell alder. Det betyr at døgnrytmen er mer forsinket hos en 13-åring som er godt i gang med puberteten, enn hos en 13-åring som er pre-pubertal. Det taler for at endringen i døgnrytmen har en biologisk forklaring.

Forverres av TV og data

Ungdommer i puberteten har altså en naturlig forsinkelse av døgnrytmen - de blir med andre ord mer B-mennesker. Det forklarer at de våkner til om kvelden og er trøtte om morgenen.

Døgnrytmeproblemene forverres selvsagt hvis ungdommen drikker koffein (cola, energidrikker, kaffe), ser på TV og jobber på datamaskinen sent om kvelden. Det virker oppkvikkende, og gjør innsovningen vanskelig. Poenget er at endringen i døgnrytmen i hovedsak er biologisk bestemt, og at forsinkelsen i søvnfasen forsterkes av uheldig atferd. Ikke motsatt, at døgnrytmen blir forsinket av at ungdommene sitter oppe til langt på natt med dataspill og koffeininntak.

Enkelt å kurere

Selvsagt er det viktig å gjøre noe med uheldig atferd, men for mange ungdommer vil det ikke være tilstrekkelig å kutte koffein og dataspill. De trenger medisinsk behandling for å få døgnrytmen på plass.

Den gode nyheten er at dette er relativt enkelt å behandle.

Døgnrytmen reguleres i hovedsak av lys. Reiser vi over tidssoner, f.eks. til USA, er det endringen i lys og mørke som forklarer at vi etter få dager tilpasser søvn og døgnrytme til amerikansk. Vi kan derfor bruke lys til å endre rytmen hos pasienter med døgnrytmeforstyrrelser.

Men resultatet er avhengig av når på døgnet du blir eksponert. Hvis lyseksponeringen skjer på feil tidspunkt, forverres forstyrrelsen. Derfor er det viktig å forstå hvordan døgnrytmen reguleres.

Bunnpunkt langt på dag

Sentralt her er bunnpunktet for døgnrytmen, det som kalles nadir.

Vanligvis er det en til to timer før normal oppvåkning. Pleier du å våkne rundt klokken syv, er nadir i fem-sekstiden. For noen av ungdommene med forsinket søvnfase vil nadir være langt ut på dagen.

Lyseksponering før nadir forskyver døgnrytmen til et senere tidspunkt, mens lyseksponering etter nadir har motsatt effekt. Det er derfor viktig å unngå lyseksponering på feil side av nadir da det forverrer plagene.

Sove til de våkner

Hvis Anders blir utsatt for sterkt lys tidlig om morgenen, vil det med stor sannsynlighet gjøre forsinkelsen i døgnrytmen verre. Korrekt behandling av en ungdom med forsinket søvnfase er derfor å la ungdommene sove til de våkner av seg selv, for deretter å bli eksponert for sterkt lys umiddelbart. Slik unngår man å gi behandling på feil side av nadir.

Neste dag eksponeres pasienten for lys 30- 60 minutter tidligere enn dagen før. Gårsdagens lysbehandling har jo forskjøvet rytmen i riktig retning. Slik forskyves lyseksponeringen gradvis tidligere fra dag til dag inntil døgnrytmen er der man ønsker den - f.eks. lysbehandling klokken syv på morgenen.

Hormonet melatonin

Hvis effekten av lysbehandling ikke er tilfredsstillende, anbefales behandling med melatonin. Det er et naturlig hormon som skilles ut fra hjernen når det er mørkt. Ved forsinket søvnfase er utskillelsen av melatonin forstyrret, og tabletter kan korrigere døgnrytmen. Melatonin er fritt tilgjengelig i flere land, men i Norge trenger man spesialresept fra lege.

Mange ungdommer med store døgnrytmeproblemer har svært god effekt av lys eller melatonin, eller en kombinasjon av de to. Jeg har gjentatte ganger opplevd at korrekt behandling gjør at pasienten klarer å fullføre skolegangen. Det er ikke lett å følge med i undervisningen ved alvorlig forsinket søvnfase. Hvis ungdommen tvinges til å stå opp i tide for å rekke skolen, er ofte konsentrasjonen og yteevnen svekket til langt utover dagen. Det er vanskelig å fungere optimalt hvis kroppen egentlig er innstilt på å sove fra klokken fire til klokken 13.

Tilbake på en uke

Anders fikk behandling med lys og melatonin, og alt etter få dager opplevde han bedring. Før en uke var omme, klarte han å stå opp tidsnok til å rekke skolen. Han følte seg plutselig våken i formiddagstimene. Karakterene ble høyere, og både humøret og selvtilliten ble bedre. Men han måtte - noe motvillig - kutte colaen og skru av datamaskinen om kvelden. Og han fulgte samme døgnrytme i helgene som i ukedagene. Hvis ikke vil problemene komme raskt tilbake.