BJØRN MOE OG PER HARALD SALVESEN

Det spørs jo helt hvilke planter man snakker om, siden ulike arter reagerer veldig forskjellig på det ytre miljøet.

Vår hjemlige flora har nok opplevd liknende forhold tidligere, og vil trolig også i år vente til den tiden våren vanligvis kommer. Hadde de latt seg friste til å starte veksten nå, ville de blitt straffet når frosten før eller siden melder seg. Derfor er det best å vente.

Kystplantene er tilpasset vestlandsklimaet med vekslende kulde og mildvær, og de reagerer ikke om vintertemperaturen skulle bli unormalt høy over en lengre periode. Om hasselen begynner å slippe pollenet i januar, eller om det dukker opp en enslig hestehov i blomst, endrer det ikke på hovedinntrykket, at den naturlige vegetasjonen er som den pleier å være en mild vestlandsvinter.

Innførte planter

For planter i kultur stiller saken seg annerledes. Arter som har sitt opphav i et annet klima og blir flyttet til hager på Vestlandet, kan lettere la seg friste til å starte veksten, og for noen kan dette være et sjansespill.

I Arboretet startet tysbast blomstringen allerede i november. Men planten er tilpasset et innlandsklima og mangler «bremser» som er sterke nok til å holde tilbake blomstringen i uke etter uke med mildvær. Men før eller seinere kommer frosten, og da blir både blomster og bladknopper brune ganske fort.

Tysbast er et særmerkt vårtegn på Østlandet, men mangler i kyststrøk på Vestlandet fordi klimaet ikke gir planten den nødvendige vinterhvilen.

Hardhauser

Trollhassel er en annen busk som står i full blomst i januar. Den er tidlig ute i år, men det er normalt med vinterblomstring, etter som dette er en hardhaus som tåler kulde godt.

Kronbladene krøller seg når været blir kaldt, men retter seg ut igjen når temperaturen stiger. Trollhasselslekten omfatter flere arter som hører naturlig hjemme i Øst-Asia og østlige Nord-Amerika. Noen av dem trives godt på Milde, og kan sees både i Arboretet og Botanisk hage.

Vi venter at årets rhododendronblomstring skal bli fin, i og med at det ble anlagt rikelig med knopper under fjorårets varme sommer. Det er langt frem til hovedblomstringen, men den første arten har allerede kommet i blomst. Rhododendron dauricum, som naturlig finnes i Øst-Asia, har blomstret siden de første dagene på nyåret. Knoppene tåler mer frost enn andre arter, og om de skulle de fryse, blir det dannet nye.

Lyngplanter

Vårlyngens blomstring begynte allerede i slutten av november, og ligger noen uker foran det normale. Først i mars vil den være på topp. Vårlyngen er hardfør og tåler godt om gradestokken skulle falle og vise blå tall. Flere burde bruke vårlyng i hagen pga. dens hardførhet, fine farger og lange blomstringstid.

Pyramidelyng kommer fra USA, og som mye annet derfra er dette en storvokst lyngplante på godt over meteren. Knoppene dannes om høsten, og springer vanligvis ut på seinvinteren. Blomstene er hvite og sitter på undersiden av stengelen. Årets blomstring i januar er svært tidlig i forhold til det normale.

TYSBAST: Daphne mezereum blomstrer i Arboretet om vinteren, men sliter når været veksler mellom mildvær og kulde.

TROLLHASSEL: Hamamelis mollis «Boskoop»,her en hageform som kommer fra Nederland.

SIDEN NYTTÅR: Årets første rhododendron i blomst er Rhododendron dauricum. Den har blomstret siden nyttår. Blomster som fryser blir erstattet av nye knopper som ligger klare.

STORE KNOPPER: Mange store knopper tyder på at årets rhododendronblomstring blir fin. Her med kultivaren «February Dawn».

SNART I BLOMST: Om ikke lenge vil Rhododendron-kultivaren «February Dawn» komme til å blomstre.

VÅRLYNG: Det er over 30 sorter vårlyng (Erica carnea) i Lynghagen i Arboretet. De tidligste var i gang med blomstringen allerede i november. Blomstrende vårlyng tåler godt snø og kulde.

PYRAMIDELYNG: Pieris floribunda har startet blomstringen i januar, og det er lenge før normalt.

JULEROSE: Det er nesten utrolig hva julerosene klarer av vekst og blomstring midt på vinteren, når lyset er på det svakeste. De første julerosene tittet frem rundt juletider og er avblomstret nå.