— Jeg er glad, sier statsminister Jens Stoltenberg.

— En gledens dag for miljøet, sier olje- og energiminister Odd Roger Enoksen.

— Det har vært en krevende prosess for SV - og for meg, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy.

— Jeg er svært skuffet. De juridiske forpliktelsene, garantiene, er null verdt, utbryter lederen av Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken.

Nattlige møter

Regjeringens omstridte beslutning om å gi konsesjon for bygging av gasskraftverk - eller kraftvarmeverk som regjeringen kaller det - satt svært langt inne. Ifølge kilder som har vært med i prosessen, er det forhandlet natt og dag mellom Statoil og regjeringen. Det har inkludert nattlige møter på Statsministerens kontor.

Resultatet ble en løsning som samtlige regjeringspartier har godtatt. Den innebærer at gasskraftverket vil slippe ut inntil seks millioner tonn CO2 - før et fullskala renseanlegg er på plass innen utgangen av 2014.

Kvoter for hvert gram CO2

— Hvert gram CO2 som slippes ut på Mongstad skal det kjøpes CO2-kvoter for. Det skal Statoil betale. Alt vi gjør vil være innenfor rammene av Kyoto-avtalen, forsikret statsminister Jens Stoltenberg på en hastig innkalt pressekonferanse i går kveld.

Miljøvernminister Helen Bjørnøy legger ikke skjul på at konsesjonen har gitt miljøpartiet SV problemer, men hun lover «å jobbe morgen, middag og kveld» for at rensingen skal komme på plass.

— Det er smertefullt for SV, som det er for hele regjeringen. Det har vært vanskelig å godta, men resultatet er blitt akseptabelt. Jeg har kjempet hardt for å gjøre utslippsperioden så kort som mulig. Og resultatet er forankret i partiet, sier Bjørnøy.

Hun understreker at beslutning først og fremst gir «langsiktige miljøgevinster».

Strid om fakta

Bellona-leder Frederic Hauge fnyser av regjeringens påstand om at dette var det beste de kunne få til:

— Utslippsperioden kunne vært kortere, for eksempel frem til 2012, men da hadde regjeringen og staten måttet ta en større del av risikoen for prosjektet. Regjeringen har vært mest opptatt av å få Statoil til å ta mest mulig av regningen, ikke å sørge for raskest mulig rensing, sier han.

Det avviser statsminister Jens Stoltenberg:

— Full rensing fra 2012 var ikke noe alternativ. Alternativet til 2014, var at hele prosjektet hadde blitt skrinlagt. Da hadde vi forsterket kraftkrisen på Vestlandet, og vi hadde mistet muligheten til å bli verdensmester i CO2-håndtering, sier han.

Statoil tar overskridelsene

Stoltenberg sier at det vil bli opprettet et eget selskap for å ivareta rensingen og CO2-håndteringen. Det vil bli eid 20 prosent av Statoil og 80 prosent av staten. Men samtidig er staten svært interessert i at andre aktører skal være med, og er interessert i å redusere sin eierandel. Allerede i dag vil arbeidet med å etablere selskapet starte.

Statsministeren mener at Statoil har tatt på seg helt avgjørende forpliktelser, ikke minst «fordi Statoil har tatt det hele og fulle ansvar for eventuelle overskridelser. Det er ikke minst viktig på Mongstad».

Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen de tre regjeringspartienes felles anstrengelser, nå bidrar til forsyningssikkerheten øker, og at kraftsituasjonen i bergensområdet bedres.

Silje Katrine Robinson