— Noen lokale steder kan de kanskje forsvinne helt i en periode, sier zoolog og forsker på brunsnegler ved Universitetet i Bergen, Bjørn A. Hattleland.

— Det er barfrosten sent på høsten eller tidlig på vinteren som har mest effekt. Da har ikke brunsneglene rukket å gjemme vekk eggene sine, og de fryser ihjel, sier forskeren.

Nå er brunsneglen utstyrt med en form for frostvæske, som den bygger opp selv, i form av et glyserolstoff. Med dette stoffet kan de tåle temperaturer ned mot minus fire grader.

Varierer enormt

— Men blir det kaldere enn dette i de øvrige jordllag, så fryser de i hjel, sier Hattleland.

Han tror derfor at antall brunsnegler godt kan bli halvert i løpet av denne vinteren, sammenlignet med fjoråret.

Forskeren minner likevel om at antall brunsnegler varierer kollosalt fra år til år.

— En, og til og med flere kalde vintre på rad, kan redusere bestanden betydelig. Men heller ikke de kalde vintrene vil kunne utrydde sneglen helt. Og det skal bare noen få milde fuktige vintre til før den er tilbake, sier Hattleland.

Enormt mange egg

— Men det er altså all grunn for snegleplukkere til å glede seg over denne vinteren. Og dersom de i mai er flinke å plukke de små som da våger seg frem, blir det atskillig færre som får lagt egg i august, sier Hattleland.

Hver av dem legger nemlig mellom 150 og 200 egg. Det gir dem en enorm reproduksjonsevne, og i praksis umulig å få utryddet.

Foruten å plukke dem finnes det ulike type sneglegjerder som er ganske effektive stengsler.

Lever bare ett år

— Dessuten kan Ferramol i form av blå pellets være nokså effektiv, om man strør litt med det, de mest utsatte steder nå i mai, sier forskerne.

Brunsneglen lever bare ett år. Den dør om høsten, når eggene er lagt.