Klassisk musikk strømmer ut fra en høyttaler i hjørnet. Gjennom et av mange skråvinduer ser vi januarsolen farge Ulriken ettermiddagsrosa.

— Det er alltid musikk når Rolf er her, smiler Sølvi Marie Myrseth (27) og skrur ned litt.

— Jeg liker å høre på NRK Alltid klassisk. Det er kjekt med et behagelig støynivå, parerer Rolf Hermansen (66).

— Eller et klassisk støynivå, mobber Sven Jacobsen (46).

Vi kunne like gjerne vært hjemme hos en trivelig familie. Men vi er altså på visitt i designfellesskapet på loftet i Kong Oscars gate. Seks selvstendig næringsdrivende fant ut at det er kjekkere å ha folk rundt seg på jobb enn å sitte alene på et lite kontor.

Dristige lunsjtanker

Over tre av bjelkene i taket ligger en plate.

— Sengen til Rolf, sier Sven enkelt.

— Det kan jo være greit med en liten middagshvil når det blir lange dager, smiler Rolf og tar seg en stor kopp te.

Noen passer på å understreke at det er mer jobbing enn soving på kontoret.

Lange dager blir det ofte. Av og til går noen hjem når andre kommer om morgenen.

— Oj, nå kom jeg på - har ikke jeg en halv melon i kjøleskapet?

Grete Smedal (66) løper for å sjekke. Tenk om den er blitt grønn og hårete.

— Helt fin, den blir bra til lunsj i morgen, fastslår fargedesigneren.

I fire år har den kreative sekstetten delt kontor. Alle driver stort sett med egne prosjekter, men innimellom gjør de ting sammen. Uansett henter de mye inspirasjon og ideer hos hverandre.

— Det er veldig kjekt å lufte tanker med de andre her oppe, sier Sølvi.

— Og enkelte prosjekter ville garantert ikke blitt noe av dersom vi hadde sittet hver for oss, sier webdesigner Sven. Man blir modigere når rare ideer kan modnes rundt lunsjbordet.

Dorullreglene

I tillegg til Sven, Grete, Sølvi og Rolf holder de grafiske designerne Nina Dukken Birkeland (48) og Jens Jacob Jensen (47) hus på loftet.

Holder hus, ja. Det kan definitivt virke som om folk mer eller mindre bor her.

Derfor har de for eksempel vaskeregler.

— Vi har vaskeansvar en måned hver, forteller Jens.

— Og det går knirkefritt?

Latter. Lenge.

— Grete er veldig streng, røper Sven.

— Er det ikke skikkelig rent, får vi klar melding.

— Og hjelper ikke det, henter hun Rolf.

— Hun er for eksempel veldig nøye med dorullene.

— Dorullene?

— Nåde den som lar det være en dorull uten papir igjen i beholderen, forklarer Jens. DÅ kommer Grete.

Nesten som å være hjemme, ja.

— Det blir jo liksom vårt andre hjem, dette her. Vi er definitivt mer her enn hjemme. Jeg har tannbørste i skuffen sånn i tilfelle, sier Sølvi.

Høneblund under pulten

Klokken er blitt fire, Grete må løpe i et møte.

På tide at Rolf demonstrerer hvordan han kommer seg opp i sengen på hemsen. Vi kan ikke helt se for oss hvordan andre enn Tarzan kan klare å svinge seg opp til bjelkene.

— Jeg har ikke stige ennå. Jeg har tegnet den, men ... 66-åringen går opp på en stol, heiser seg galant opp på takbjelkene og åler seg bort til sengen.

Null problem.

Det er ikke bare Rolf som tar seg en høneblund i ny og ne.

Ved Svens skrivebord ligger en meterlang, flat skinnpute på gulvet. Minner mest om et hunde- eller bønneteppe, men nei. En feriegave fra Nigeria. Her legger Sven seg ned om han har jobbet for mye. Og jobbe mye gjør han ofte. Prosjekter, you know.

— Klarer du å sove på den lille der?

— Ikke noe problem, bare man er trøtt nok.

— Men altså, nå må du ikke tro at vi bare sover her, understreker Sølvi.

— Før tenkte jeg at jobben ikke er så viktig for meg, sier Jens plutselig og ser filosofisk ut i luften. - Men det er jo helt feil. Den betyr mye. Den er en del av livet. Og det er jo bra, så mye tid som vi tilbringer her.

Dusj har de også der oppe på loftet. Og skopuss i skuffen. Du vet aldri når du skal i et viktig møte, vet du.

— Har dere andre rare ting her?

— Rare ting? Er det ikke helt vanlig å ha tannbørste og skopuss på kontoret, da?

Dårlig med spøkelser

Gammelt hus, gammelt loft. Spøker det her?

— Nei, men det er en Securitas-vakt som går igjen, humrer Sven.

— Det er ikke alltid vaktene får med seg at det er noen her. En gang, da jeg lå under pulten og sov litt, kom en av dem inn - men jeg tror ikke han oppdaget meg, husker Jens plutselig.

Før vi får sjans til å påpeke det vi tenker, utbryter Nina halvstrengt med et smil:

— Du, pass på å få med at vi jobber mer enn vi sover, selv om det ikke alltid virker sånn.

MIDDAGSHVIL PÅ KONTORET: Innimellom har Rolf Hermansen i Absolutt Form lange dager på jobben. Da synes 66-åringen det kan være godt å ta en middagshvil på den hjemmesnekrete hemsen. Stigen opp har han så langt bare tegnet. <br/>Foto: KNUT STRAND