MENS NORSKE SOLDATER fortsatt kjempet mot Hitlers tropper i Norge, fikk tyskerne hjelp fra «Bergenske». Her satt toppsjefen, Thomas Falck, som tillitsmann for rederne, og skaffet skip til fienden. Skip som fraktet våpen, bensin, ammunisjon og flybomber for den tyske angrepshæren. Fra krigens første måned tjente BDS enorme beløp på samarbeid med okkupantene.



Falck alene tidoblet sin personlig formue fra 1940 til 1945.





DA KAMPENE var over fikk «Bergenske» kontrakt på all levering av sement fra Tyskland til Vestlandet. Det var mye som skulle til når Festung Norwegen skulle bygges: Fire millioner sekker sement.



Ubåtbunkeren på Laksevåg og en rekke forsvarsanlegg rundt Bergen ble bygget ved hjelp av BDS sitt Spedisjonsfirma. Senere også under tyskernes industrireising i Sauda og Årdal, blant annet med grov bruk av russiske krigsfanger.



Ikke nok med det:



BDS-ledelsen stilte sine folk og lastebiler til disposisjon for okkupantene, døgnet rundt. Både julaften og pinseaften ble sjåførene jaget ut på tyskeroppdrag. Troppetransport, våpen, kull, drivstoff, høy, mat og byggevarer. Og en gang berget BDS en kanon som tyskerne hadde mistet i en myr på Ulven.



Flere av sjefene pleiet sosial omgang med tyske offiserer, og «Bergenske» var rundhåndet med gaver til sine naziforbindelser.



Men ingen i rederiet ble noen gang dømt eller straffet for sine handlinger.





BERGEN POLITIKAMMER etterforsket BDS-sjefene i ett og et halvt år etter krigen. Politiet konkluderte med at rederiet opptrådte utilbørlig i sitt erverv med tyskerne.



De innstilte på tiltale mot to: Thomas Falck og Spedisjonsavdelingens sjef, Thorolf Schjøtt.



Statsadvokaten for landssviksaker i Bergen het Claus Wiig. Han erklærte seg inhabil i saken, da broren Gustav var direktør i «Bergenske». Deretter ble Claus Wiig ansatt som rederiets advokat, en stilling han hadde gjennom mange år.



Dermed havnet landssviksaken hos den unge juristen Andreas Cappelen (1915-) ved embetet i Stavanger.



«Så vidt jeg forstår min bror Claus, er Cappelen en meget kjekk mann», skrev Gustav Wiig i et notat til sin sjef Thomas Falck



Andreas Cappelen, som senere ble statsråd i en rekke Ap-regjeringer, valgte å ikke følge politiets råd.



Han lyttet til direktørenes forklaringer, og anbefalte riksadvokaten å henlegge hele saken, etter bevisets stilling.



Riksadvokat Sven Arntzen, som også var en god venn av Gustav Wiig, var ikke uenig.





SLIK BLE SAKEN forsøkt dysset ned, og glemt av alle, bortsett fra en mann: Overlærer Rolf Suleng ved Bergen Sjømannsskole.



Han drev sitt personlige felttog mot direktør Falck og «Bergenske» i flere år etter henleggelsen. Suleng mente at de som hadde tjent store penger på samarbeid med fienden, burde straffes for det.



Selv mistet han to brødre i motstandskampen mot Nazi-Tyskland.