— Grunnlaget for opprustningen av renseanleggene i Bergen, var uavklart da bystyret gjorde sitt vedtak i 2006.

Det fastslo fagdirektør Magnar Sekse i vann- og avløpsetaten under fredagens høring om overskridelsene for de nye renseanleggene i Bergen fredag.

Firedobling

Oppgraderingen av renseanlegg skulle koste 465 millioner kroner da bystyret gjorde vedtak i 2006. Nå ser det ut til at regningen kommer på minst 2,2 milliarder kroner. Bergen vil først oppfylle EUs minstekrav i 2021, 13 år på overtid.

Vann- og avløpsetaten jobber etter det såkalte selvkostprinsippet. Det betyr at alle overskridelser betales via bergensernes vann- og avløpsavgift, ikke direkte fra kommunebudsjettet. Det betyr også at politikerne ikke har like godt innsyn i etaten.

Vann- og avløpsavgiftene har økt sterkt de siste årene.

— Byrådet har ikke rapportert godt nok til bystyret om utviklingen. De Grønne er bekymret for alvorlige økonomiske og økologiske konsekvenser av forsinkelsene, og krever en høring for å belyse saken, sa Sondre Båtstrand (MDG) da han krevde høring om saken.

HØRING: Bystyrets finanskomite og komite for miljø og byutvikling er samlet til høring på Rådhuset fredag.
PÅL ANDREAS MÆLAND

Først ute i høringen var Magnar Sekse, som er fagdirektør i vann— og avløpsetaten.Han fortalte at det dreier seg om fire store og helt nye renseanlegg som er under bygging, for å oppfylle det nye EU-direktivet om renseanlegg. Det er anleggene i Holen, i Ytre Sandviken, i Kvernevik på Tertnes og på Flesland.

Sekse forklarte kostnadsøkningen med disse forholdene:

  • Grunnlaget for kostnadsangivelsen var uavklart da bystyret gjorde sine første vedtak om opprustningen. Reglene om renseanlegg endret seg også underveis.
  • Flesland renseanlegg var ikke med i 2006. Det viste seg underveis at også dette renseanlegget mått bygges ut med både biologisk og kjemisk rensing. Det ga en stor ekstrakostnad, fra rundt 70 millioner kroner til 500 millioner.
  • Man kunne likevel ikke bruke deler av gamle anlegg, slik det opprinnelig var tenkt.
  • Det var en generell kostnadsøkning i byggebransjen i disse årene. Blant annet ble betongkostnadene mye høyere, og det kom regelendringer i bransjen.
  • En del av disse endringene gir ekstrakostnader i invesering, men lavere driftsutgifter over tid, påpekte Sekse.

Dynamitt og forurenset masse

Også biogassanlegget i Rådalen er en del av høringen. Det har fått tredoblet prisen siden bystyret vedtok bygging av det i 2010, fra 100 millioner kroner til 300 millioner kroner.

— Kostnadsanslaget på 100 millioner var et stipulert tall som skulle være et normalt biogassanlegg i Norge. Det var det beste anslaget vi hadde da. Så så vi på plassering. Den første konkrete kostnadsvurderingen var på 220 millioner kroner i 2011. Tomten var regulert til den type formål, men har vært veldig krevende i forhold til fjellsikring og forurenset masse. Som om ikke det skulle være nok, så fant vi gamle dynamittrester i grunnen og måtte inn med bombehunder og lignende. Det ble i det hele tatt mer komplisert enn forutsatt, fortalte Sekse.Generelt sier Sekse at det har vært liten konkurranse om oppdragene, fordi byggemarkedet har vært så opphetet i disse årene.

- Dårlig informasjon

— Vi ønsker å få saken bredt belyst med fokus på både økonomi og økologi, og da passer det godt med en felles høring. Vi vil ha svar på hvorfor renseanleggene har blitt så enormt mye dyrere enn bystyret forventet i 2006, og hva konsekvensene har blitt for miljøet, sa Båtstrand.

Han er kritisk til informasjonen bystyret har fått om sprekken.— Det skal ikke være sånn at bystyret må lete i budsjettdokumenter på flere hundre sider for å finne ut at et prosjekt blir mer enn milliarden dyrere enn antatt. Byrådet skal informere bedre, og gjennom en høring håper vi å kunne bidra til en bedre praksis og mer åpenhet i fremtiden, sier han.

— Vi har ikke ønsket å holde noe skjult. For vi vet at det er sikkert som banken at kostnader kommer frem, svarte Sekse under høringen.

Han opplyste at det er 18 personer i etaten som jobber med oppgraderingen av renseanleggene.

Sekse beklaget at den såkalte hovedplanen for vann og avløp ikke ble rullert etter år 2007. I en slik rullering ville det kommet frem det økte kostnadsbehovet.

— Det skyldtes rett og slett kapasitetsproblemer i etaten. Dette var etter giardia-saken, og vi hadde stort fokus på utskiftning av ledningsnettet, sa han.

- Flytte kloakken til Sotra?

— Havsystemet utenfor Sotra har uendelig kapasitet. Jo lenger vi kommer inn i Byfjorden, jo sterkere krav er det til rensning. Var det vurdert å legge en rørledning lenger ut i havet? spurte Robert Monsen (H).

— Utslippspunktene ble valgt på 70-tallet, og det er mange tekniske komplikasjoner med å føre så store mengder avløpsvann i lange ledninger. Å føre de helt på utsiden av Sotra har aldri vært vurdert, svarte avdelingsdirektør Hogne Hjelle.

Andre politikere var først og fremst opptatt av den manglende informasjonen til bystyret.

— I ettertid er det lett å se at vi undervurderte kostnadsomfanget på et tidlig stadium. Men vi har hele tiden brukt de beste tallene vi har hatt, men vi har vært alt for forsiktige i å signalisere usikkerheten i tallene. Det er noe vi vil ta lærdom av, sa Sekse.

Han sa at det er viktig å vite nøyaktig hva man skal bygge før man kommer med noen kostnadsanslag.

— Men da tar det lenger tid, og fremdriften hemmes. Det har ikke blitt sløst vekk penger, men anleggene er blitt mer kompliserte enn vi så for oss i begynnelsen, sa Sekse.

- Orienterte verbalt

Kommunaldirektør Ann-Iren Fagerbakke svarte på spørsmålet om byrådsavdelingen var informert om kostnadssprekken underveis.

— Etaten rapporterte gjennom tertialrapporter og årsmeldinger, og ikke minst gjennom den årlige gebyrsaken. Jeg oppfatter at det ble rapportert utførlig også til bystyret i gebyrsakene, sa Fagerbakke.

Hun sa at kostnadsøkningen ble kjent for sent til at den kom med i budsjettet for 2012.

— Men vi rapporterte om den i årsmeldingen for 2012 og 2013, mente hun.

Det fikk Geir Dale (Ap) til å stusse.

— Jeg sitter her med årsmeldingen for 2012, og kan ikke se at det står noe om kostnadsutviklingen der. Og i 2013 står det stort sett mye om Fylkesmannens krav, men lite om kostnader, sa han.

I budsjettdokumentene fra 2010 til 2015 som er presentert for høringen, er det først i 2014 at det nevnes et tall for overskridelsene. Da står det at økningen er fra 260 til 1260 millioner kroner, og at "dette gjenspeiler dagens kostnadsnivå". Året etter er totalprisen 1,5 milliarder kroner.

Fagerbakke svarte at det var orientert verbalt i forbindelse med tertialrapportene disse årene.

— Men jeg ser at det er utfordrende å lese budsjettdokumentene. Du skal ha uvanlig god husk for å følge med på utviklingen i prosjektet, sa hun.