Skal du oppholde deg mye ved sjøen i sommer, er det stor sannsynlighet for at du får et smertefullt møte med brennmanetens giftige brenntråder.

Og selv om våre maneter ikke er av de aller farligste, er få arter som ødelegger mer for badegleden enn brennmaneten.

Eldre enn dinosaurene

Brennmaneten hører til i dyreriket som kalles nesledyr, en dyregruppe som levde i havene allerede før dinosaurenes tid.

Manetene har verken hjerne eller sentralnervesystem, og består av 97 prosent vann.

Til tross for den primitive kroppsbygningen er manetene vellykkede rovdyr som kan fange både krepsdyr og småfisk ved hjelp av et svært effektivt jaktvåpen: nesleceller.

Hver brenntråd inneholder millioner av giftceller som brennmaneten bruker til å lamme byttedyrene.

Det er dette som svir når vi kommer i kontakt med maneten.

Derfor brenner den

Selve neslecellen er en komplisert, men elegant fysisk og biokjemisk struktur. Den er oval og har en liten avtrekkerpigg.

Veggen er armert med proteintråder for å motstå det indre trykket på utrolige ca. 150 atmosfærer. Dette er mellom 5 og 10 ganger høyere trykk enn i et bildekk!

Inne i neslecellen ligger knidocysten, som består av en harpunliknende struktur. Når denne knidocysten utløses ved berøring, er det en av de raskeste bevegelsene i dyreverdenen.

Ved hjelp av spesialkamera har man beregnet at første delen av prosessen skjer i løpet av 700 nanosekunder. Ett nanosekund er en milliarddel av et.

Akselerasjonen er mellom en million og fem millioner ganger tyngdekraften, og genererer nok kraft til å trenge gjennom hudskallet til typiske byttedyr, for eksempel hoppekreps, og som noen har erfart, huden vår.

Giften lammer

Når «harpunen» har trengt inn i huden, kan resten av innholdet i neslecellen strømme inn i byttet gjennom piggen.

Røret har to funksjoner: transportere gift og bidra til å holde byttet fast. Derfor kan vi også oppleve at brenntråder kleber seg litt til huden.

Giftblandingen i neslecellene er svært kompleks, og inneholder opp til 400 forskjellige komponenter.

Giften har oftest to hovedtrekk: Den lammer nerveimpulser og inneholder enzymer som bryter ned vev og bindevev.

Det kan kanskje virke selvmotsigende at vi føler slik smerte når vi brennes av nesleceller som virker lammende. Men forklaringen er at smertene først og fremst genereres av vår egen hud, som respons på fremmedstoffene som er injisert, og at området som påvirkes er større enn det som lammes.

Ikke bare brennesler

På verdensbasis finnes det rundt 10.000 nålevende arter av nesledyr.

Felles for dem alle er at de har nesleceller med gift, men styrken på giftstoffene varierer fra art til art.

Hos oss er det først og fremst brennmanet (Cyanea capillata) og blå brennmanet (Cyanea lamarckii) som har forholdsvis kraftig gift.

De fører sjelden til alvorlige forbrenninger, men sterk svie og pusteproblemer kan forekomme hvis man er følsom.

Også den litt gåtefulle kronemaneten, som vanligvis lever på flere hundre meters dyp, har kraftig gift.

Glassmaneten (Aurelia aurita) har også gift, men den er svak. Giften kan noen ganger merkes hvis vi brenner oss på steder med svært tynn hud.