GARD STEIRO og INGUNN RØREN

— Det finnes en naturlig forklaring. Vi har regler som skal sikre borgernes rettssikkerhet. Så vel loven som menneskerettighetskonvensjonene oppstiller strenge vilkår for varetekt, sier Jørgen Aall, jusprofessor ved Universitet i Bergen.

Betydelig inngrep

De er blitt gjengangere i avisspaltene. Rasende huseiere. Fortvilede voldsofre. Livredde foreldre. De har vært utsatt for kriminelle handlinger, og føler at de blir sittende igjen som taperne. For gjerningsmennene havner ikke bak lås og slå. En natt i arresten, et avhør, så er det ut igjen på gaten.

Hvorfor gjør ikke politiet jobbens sin? spør de fornærmede.

— Det vekker ofte oppsikt når antatt skyldige slippes fri, men vi skal huske på at dette er betydelig inngrep mot mennesker som ennå ikke er dømt, og kan vise seg å være uskyldige. Vi berøver dem friheten, sier Aall.

Skjellig grunn

Det er en vanlig oppfatning at varetektsfengsling avgjøres rent skjønnsmessig. Slik er det ikke.

Domstolen tar utgangspunkt i prosessuelle regler når de avgjør om noen skal fengsles.

— Først kommer et grunnvilkår. Det skal foreligge skjellig grunn til mistanke. Det betyr at det må være sannsynlighetsovervekt for at den siktede har gjort det han eller hun er anklaget for, sier Aall.

Begrepet «skjellig grunn» gir rom for tolkninger. Vanlig rettspraksis er at det skal være mer enn 50 prosent sjanse for at den siktede er skyldig.

— Dessuten må forholdet være så alvorlig at den siktede risikere minst seks måneders fengsel. Man kan med andre ord ikke bli varetektsfengslet for naskeri.

Fare for gjentakelse

Men selv om den siktede har tilstått ugjerningen betyr det ikke at veien til varetektscellen er åpen.

Påtalemyndigheten må nemlig vise at et såkalt særvilkår er til stede.

— De to vanligste er «fare for bevisforspillelse» og «fare for gjentakelse» Det vil si at politiet enten frykter at den siktede kan påvirke etterforskningen, eller anser fengsling som påkrevet for å hindre at han begår nye lovbrudd. Domstolen kan også varetektsfengsle hvis det er fare for at den siktede skal flykte. Siste mulighet er at siktede selv ber om å bli fengslet.

Unntak

Hvis den siktede er under 18 år skal han eller hun ikke varetektsfengsles hvis det ikke er særlig påkrevd. Terskelen er høyere for mindreårige

Domstolen skal også vurdere om varetektsfengsling vil være et uforholdsmessig inngrep.

— Hvis forbrytelsen er svært grov gjelder spesielle regler. Det vil si at den har en strafferamme på over ti år kan domstolen varetektsfengsle selv om særvilkårene ikke er til stede, sier Aall.

Dette skjedde blant annet i Orderud-saken. Her ble det varetektsfengsling fordi det strider mot allmenn rettsoppfatning at personer som er domfelt for drap skal gå fri i påvente av ankesaken.