Det er en vanlig skoletime ved Knarvik ungdomsskole, men for Rita Synnevåg (23) blir det den viktigste timen gjennom ni års skolegang. Foran klassen står kontaktlærer Nils Ole Flønes med en viktig beskjed: hvis ikke den krenkende atferden stopper, så går elevene ned i karakter. Skolen aksepterer ikke slik oppførsel.

— Det ble et vendepunkt. Etter dette ble det helt stille. Jeg fikk aldri et stygt ord etter meg igjen, forteller Synnevåg.

Følg Vær en venn på Facebook!

Gjennom de siste to månedene har BT fått inn over 250 historier fra personer som har opplevd mobbing. En av dem kom fra 23 år gamle Rita Synnevåg. Hun skrev:

«Ordene som «du er så tjukk og stygg. Du er ikke verdt noe. Kan ikke du bare dø,» florerte i gangene og ute i friminuttene. Jeg visste jeg var litt større enn normalvekten, men var det god nok grunn til å mobbe meg?» skrev hun til BT.

Synnevåg forteller at for henne startet mobbingen på barneskolen, og fortsatte frem til niende klasse. Hun forteller at hun ble utestengt, spyttet på og på

det verste dyttet ned en steintrapp på barneskolen. På ungdomsskolen ble det mest av den verbale mobbingen. Etter hvert begynte hun å skulke i smug. Hjemme var hun vanskelig, og lot de vonde følelsene gå ut over foreldre og søsken.— Jeg fikk dårligere og dårligere selvtillit, og begynte etter hvert å tro på at jeg ikke var verdt noe. Det var ikke mye positivt i livet mitt på den tiden, husker hun.

- Uskyldige morsomheter

I niende klasse hadde Synnevåg og foreldrene fått nok. Hun forteller at de hadde vært i møter med barneskolen uten resultat, men at dette var første gang de satt seg ned med rektor og lærer på ungdomsskolen. De reagerte umiddelbart.

— Jeg er utrolig glad for at skolen trodde på meg og tok det alvorlig, forteller hun.

Klassen satt stille og alvorlig da de fikk beskjeden fra lærer Flønes. Synnevåg husker sjokkerte blikk. Alle visste at det gjaldt henne.— Jeg tror ikke de forsto konsekvensene. For dem var det nok bare uskyldige morsomheter, men denne dagen forsto de nok alvoret, sier hun.

Etter denne timen ble det stille. Synnevåg fikk gå i fred.

— Det var godt å få slippe de vonde ordene. Jeg gruet meg ikke lenger til å gå på skolen, og selvtilliten ble etter hvert bedre. Hadde ikke skolen gjort noe, hadde jeg nok bare blitt mer og mer nedtrykt. Enden på min historie er nesten for god til å være sann, men at én skole tar det alvorlig, kan faktisk være nok, sier hun.

- Ikke akseptabelt

Lærer Nils Ole Flønes er i dag 57 år gammel, og jobber fremdeles på Knarvik ungdomsskole. Denne uken traff 23 år gamle Rita Synnevåg igjen sin tidligere lærer. Det ble et varmt møte. Lærer Flønes husker godt Synnevåg og episoden i klasserommet.

— Jeg så hvordan elevene oppførte seg, og jeg er helt klar på hvilke regler som gjelder, og denne typen krenkende atferd er ikke akseptabel. Det var ikke snakk om å ikke ta dette alvorlig. Sosial trygghet er mye viktigere enn det faglige. Du kommer ingen vei med læring om ikke tryggheten og selve rammen er på plass. Du kan ikke bygge hus uten grunnmur, sier han.

— Hvorfor tror du elevene hørte på deg?

— Fordi elevene visste at jeg var glad i hver og en av dem, og at jeg ikke var ute etter å henge ut noen. De visste at vi nå var ferdige med det, og hvilke regler som gjaldt videre. At krenkende atferd utvikler seg til alvorlig mobbing, skjer i ren dumskap, fordi voksne ikke tar tak i det. Når det kommer til atferd, skal det ikke være en kommafeil engang, sier han.

- Jeg vet det funker

Han blir glad for å høre at Synnevåg aldri har glemt denne skoletimen.

— Det er dette som gjør at jeg vil jobbe som lærer. Ikke fordi jeg kan sole meg i glansen, men fordi jeg vet at dette er viktig. Jeg vet at det funker, og det gjør meg stolt, sier han.

Helge Brekke var rektor på Knarvik ungdomsskole da Synnevåg gikk i niende. Han er ikke overrasket over at mobbingen opphørte etter Flønes sin tale.

— Han var en lærer som både fikk og viste mye respekt. Derfor ble han forgudet av elevene, og det var stort sett alltid godt miljø i hans klasser. Han var spesielt god lærer, sier Brekke.

Bruker erfaringene

I dag arbeider Synnevåg ved Salhus barneskole. Hun drømte aldri om å jobbe med barn da hun var yngre, men da hun skulle velge retning på slutten av videregående var hun ikke i tvil:

— Jeg ville bruke erfaringene mine til noe positivt, og da ble det barne- og ungdomsarbeider. Jeg har lært hvor viktig det er å sette en stopper for mobbingen. Blir det ikke stoppet, kan det ødelegge liv, sier hun.

Synnevåg prøver å være ekstra oppmerksom på om noen er utenfor i skolegården på Salhus.

Hun tror det er viktig å observere, selv ved den minste mistanke om mobbing.

— Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri ville vært så flink i jobben min, hadde det ikke vært for mine egne opplevelser. Sånn sett ville jeg ikke vært dem foruten, sier hun.

TAKKNEMLIG: Rita Synnevåg møtte denne uken igjen sin ungdomsskolelærer Nils Ole Flønes. Han tok raskt grep da hun i niende klasse sa ifra om mobbing. - Jeg er utrolig takknemlig for at jeg ble tatt på alvor, sier hun.
Eirik Brekke