Harry Dijkstra er glad i naturstein, enten det er snakk om belegningsstein eller større steiner til murer og trapper. Han viste mange eksempel på hvordan ulike typer stein har forskjellige farger, og hvordan bl.a. steinenes farge kan brukes for å skape variasjon i murer, trapper og terasser. Bruk av rullestein sammen med annen stein, for å myke opp rette kanter og vinkler, kan også gi flott resultat.

Planlegg arbeidet

Spanderer en noen kvadratmeter med naturstein foran inngangspartiet, ser alt mye mer innbydende ut. Foran inngangsdøren anbefaler Dijkstra å legge steinen i betong slik at den kan spyles rein.

Han understreket viktigheten av god planlegging og grunnarbeid for å få godt og varig resultat. Et viktig tips var at støttemurer alltid må helle litt innover for å øke murens støttestyrke. Skal en legge brostein eller annen belegningsstein, anbefales det å legge den i 2-4 mm strøsand. Da får en god drenering under steinene og mindre fare for at steinene beveger seg som følge av frost i bakken. Ytterste steinrad bør legges i sement slik at den ikke beveger seg eller sklir ut. På gangveier og terasser må en også passe på å ha litt helling, slik at en sikrer at overvannet renner av.

Kongen befaler

Litt steinhistorie var Dijkstra også innom. Han fortalte at belegningstein har en lang historie i Bergen, men går en tilbake til 1500-tallet var det mange av gatene som ikke hadde noen belegning. Bare i de mest trafikkerte gatene brukte de tresviller til å gå på.

I 1520 ble den første gaten i Bergen brolagt etter kongelig befal fra Christian II. Moren til elskerinnen hans, som var fra Nederland, var lei av å trakke i alt sølet. Hun ønsket seg brostein som hun var vant med i Nederland. I Oslo begynte de først med brosteinlegging rundt år 1600.

Først var det stein med noenlunde jevn overflate som ble funnet på strender og i steinrøyser. Et godt stykke ut på 1700-tallet begynte man å hugge brostein med jevn overflate og rektangulær form. Fra 1836 brukte de stein etter faste mål. De skulle ikke være særlig større enn 20 cm og ikke mindre enn 10 cm.

Godt i vestlandsværet

Steinbord og -benk er ypperlig for værforholdene på Vestlandet. Plastmøbler er billigere, men varer ikke så lenge. Et steinbord slipper en å ta inn om vinteren og det tåler allslags vær. Det er en god investering. En får kjøpt ulike typer bord og benker. Både ferdig tilhugget skifer og granitt som er enten polert, flammebehandlet eller prikkhugget. Som bildet viser, kan villheller også brukes til bordplate.

Dijkstra hadde lydhøre og interesserte tilhørere. Det var mange som hadde spørsmål og fikk gode tips og råd.

— Det var tydelig at dette var et emne som fenget også hos menn. Det er lenge mellom hver gang andelen menn på hagelagsmøtene er så høy som denne gangen, sier lederen for Åsane Hagelag, Bjørg Sookermany, tydelig fornøyd.

— Vi lurte litt på om interessen for gullet som skulle hem ville holde mannfolka hjemme denne kvelden, og det var flott å se at så mange syntes stein var viktigere enn gull akkurat der og da.

Kontoret på Hjeltnes gartnarskule har et fint inngangsparti. Her er det brukt Hardanger skifer, med storgatestein i opptrinnet.
Harry Dijkstra
Dijkstra viste også eksempler på både bord og benker laget av naturstein. Veldig flott og varer i generasjoner! Bordet og benkene på bildet står i parken på Hjeltnes.
Harry Dijkstra