Det er OL-stafett for herrer. Norge og Petter Northug veksler før siste etappe 37,5 sekunder bak ledende Sverige. Frankrike og Tsjekkia jager sølv.

— I don’t give a fuck, sier franskmannen Thomas Moine.

Han rister på hodet og fortsetter å diskutere islandsk vodka med sin norsk-amerikanske venn Jonas Ness.

Viser OL på storskjerm

På Club Fantoft er det satt opp storskjerm i anledning de olympiske lekene i Canada. Uten at det ser ut til å bry noen.

Lokalet er glissent. Sofagruppene er tomme. Det er ingen som depper eller banner når Norge igjen havner bak Sverige i OL, og den polske bartenderen Marius Jarosiek har kun solgt to øl og en kopp te.

Det eneste jeg har fått med meg er de rare buksene til det norske curlinglandslaget.

Thomas Moine fra Paris

Samtidig har nordmenn aldri før sett så mye OL på TV. I løpet av de første to OL-ukene har TV 2 mistet halvparten av seerne sine til NRK. Og mandagens sprintstafett, med Petter Northug og Øystein Pettersen i hovedrollene, ble sett av utrolige 1,7 millioner seere. Dermed føyde lagsprinten seg med blant de 25 mest sette TV-programmene i nyere TV-tid.

Men ikke på Fantoft.

— Nei, jeg er ikke så interessert. Jeg ser heller på fotball eller rugby. Jeg kan ingenting om OL. Det eneste jeg har fått med meg er de rare buksene til det norske curlinglandslaget, sier Thomas og ler.

Mens hans franske landsmenn jager en sensasjonell OL-medalje i langrennsstafetten for herrer, er Thomas mye mer interessert i fotografens kamera.

— Hvilken linse er det du bruker? Hva kostet det?

Spørsmålene kommer raskere enn sekundene Northug tar innpå konkurrentene. Uten at det bryr noen.

Der OL-ilden ikke lyser

Fantoft er en drabantby om lag fem kilometer sør for Bergen. Et svært treningssenter og et par høye, gamle grå blokker er det mest kjennetegnende ved studentmetropolen. Det bor omtrent 1300 studenter på Fantoft, de fleste av dem er utenlandske, og Club Fantoft er det naturlige samlingspunktet.

Mens resten av Norge står på hodet etter at Kjetil Jansrud og Aksel Lund Svindal sikret to norske medaljer i storslalåm og OL-ilden lyser i Vancouver, er ikke det noe nederlandske Sanne Saly (23) ofrer en tanke på.

Og når Saly blir spurt om hva hun synes om at Sven Kramer mistet gullet på 10.000-meteren er hun foreløpig uvitende.

— Jeg vet hvem det er, og jeg hørte at det hadde skjedd noe i går. Men helt ærlig interesserer det meg ikke noe særlig, sier den nederlandske studenten.

Hun sitter med kjemibøkene i fanget og snakker om alle de kule DJ-ene som pleier å spille på Club Fantoft i helgene.

Fantoft er og blir et fristed for OL, tross storskjermen.

Jeg vet hvem det er, og jeg hørte at det hadde skjedd noe i går. Men det interesserer meg ikke.

Nederlandske Sanne Saly om Sven Kramer

Norsk kulturarv

For mange nordmenn er Lillehammer-OL i 1994 det største som har skjedd. Og det fleipes ennå med at de to ukene i februar regnes som år null i norsk historie.

Taxisjåføren Roy Sigvaldsen var selv i Lillehammer der han jobbet som servitør på pressesenteret. Selv trekker han frem Johann Olav Koss når han forteller om sitt største OL-øyeblikk.

— Det var et fantastisk løp. Jeg glemmer det aldri, sier Sigvaldsen mens han hører på stafetten på radioen.

Norge og Odd-Bjørn Hjelmeset ligger bak teten, og det plager taxisjåføren.

— De norske OL-resultatene går ut over humøret. Helt klart, sier Sigvaldsen.

... men et hjertet banker

Det er ingen regel uten unntak. Tsjekkiske Karin Horéní er den eneste av de fem-seks personene i lokalet som viser noen interesse for stafetten. Tsjekkia har ikke tatt OL-medalje i herrenes langrennsstafett siden 1988. En bronse vil smake som gull for tsjekkerne.

Karin sitter og biter negler og puster tungt. Hun spenner kroppen i det Martin Koukal spurter om kapp med franske Emmanuel Jonnier om bronsen. Blikket er konsentrert og festet mot lerretet.

Koukal sniker seg foran i mål, og den tsjekkiske jenten farer opp og iler fra seg et lite brøl.

— Aah, amazing! Bronze is great, jubler hun mens hun holder seg på brystet.

— My heart is beating!

I andre siden av lokalet sitter franske Thomas med ryggen mot TV-en. 25-åringen fra Paris er midt i en dyp diskusjon om norske drikkevaner.

— Dere nordmenn er noe for dere selv, sier han.

Er du også lei av OL? Syng ut i kommentarfeltet.