Hvert år kaster hver innbygger over 46,3 kilo mat i Norge, ifølge en ny rapport fra Østfoldforskning som er laget på oppdrag fra Miljødirektoratet.

— Vi ser at det er de yngre menneskene som kaster mest mat, og det har nødvendigvis bare å gjøre med at de er i en familiesituasjon med flere barn og store husholdninger. Forskningen viser at det i stor grad er et aldersspørsmål, sier Ole Jørgen Hanssen, seniorforsker ved Østfoldforskning og faglig ansvarlig for ForMat-prosjektet.

230.000 tonn

Brød, frukt og grønnsaker topper listen over mat som går i bosset, i tillegg til det som kalles for «gryte- og tallerkenrester». Til sammen utgjør dette to tredeler av maten som kastes i løpet et år fra en husholdning.

— Norske husholdninger kaster 230.000 tonn mat i løpet av et år. Kartlegging gjennom ForMat-prosjektet viser at 60 prosent av maten som blir kastet fra matkjeden kommer fra husholdningene, når vi ser bort fra landbruk/fiskeri og storhusholdning, sier Hanssen.

18-20 milliarder

Det er anslått at denne maten kunne ha gitt fem millioner mennesker et akseptabelt ernæringsnivå i et helt år.

- Hva tenker du om at det er de yngre som kaster mest mat?

— Det er bekymringsverdig i den forstand at det gjør det vanskeligere å oppnå målet om å kaste mindre mat.

- Hvor mye koster denne maten samfunnet samlet sett?

— Mellom 18 og 20 milliarder kroner. Og utslippene knyttet til produksjonen av maten tilsvarer utslippene fra 160.000 privatbiler i løpet av et år, svarer forskeren.

«Best før»

Brød og grønnsaker er ikke datomerket, men flere matvarer er det, slik som fisk og melk, for eksempel.

— Det betyr ikke at man blir syk av å spise denne maten. «Best før»-datoen er kun en garantidato og sier ikke noe om mattrygghet, påpeker Hanssen.

— Hvis folk dessuten innfører en restetorsdag, har vi kommet langt på veien mot mindre kasting av mat, sier Anne Marie Schrøder, kommunikasjonssjef i ForMat, næringslivets satsing for å redusere matsvinn.

— Ta en opprydning i kjøleskapet hver torsdag og spis opp det som er på vei til å gå ut på dato, eller spis rester fra ukens middager. Da kan du handle inn fersk mat til helgen med god samvittighet, fortsetter hun.

Det er Hanssen enig i.

— Maten som kastes kunne ha vært brukt til et tilleggsmåltid, og spart familien både tid og penger.

Dette kaster vi

Tabellen under viser antall kilo matsvinn per innbygger i Norge i 2011 fordelt på ulike matvaregrupper. I parantes oppgis hvor stor andel de ulike gruppene utgjør av maten som kastes:

Brød 9,3 kg (20,0%)

Andre bakervarer 3,5 kg (7,6%)

Frukt og grønnsaker 11,3 kg (24,4%)

Kjøtt- og fiskeprodukter 3,7 kg (7,9%)

Meieriprodukter 2,8 kg (6,1%)

Gryte- og tallerkenrester 10,3 kg (22,1%)

Øvrig/ikke identifiserbare rester 5,5 kg (11,8%)

Totalt 46,3 kg (100,0)

De nye tallene viser en reduksjon i mat som kastes sammenliknet med tidligere tall. Hovedårsaken til dette er «bedre og mer representative data», ifølge rapporten.

Kaster du mat og i så fall hvorfor? Ta debatten i feltet under!