Natt til mandag ble mannen tatt for to innbrudd i Bergen sentrum. Han knuste en butikkrute på Bystasjonen og en i Marken. Politiet tok ham, men løslot ham. Natt til i går begikk han to nye innbrudd, ble tatt og satt i politikjelleren før han ble løslatt. Mannen er nemlig ikke strafferettslig tilregnelig.

— Jeg har aldri skjønt hva det der betyr, sier han til BT da vi møter ham på et hospits i sentrum mandag kveld.

Aldri vold

- Forstår du at det er galt å knuse ruter og gjøre innbrudd?

— Galt og galt ... jeg er ikke intelligent nok til å vite helt hva jeg gjør.

- Men du gjør jo skade på butikkene?

— Det er ikke sikkert at jeg gjør skade, for de har jo forsikring. Han som eide frisørsalongen i natt kunne jo bare sove videre, for vaktene og politiet ordnet opp for ham.

- Angrer du på innbruddene?

— Jeg fortalte om det i retten en gang for mange år siden da jeg ble spurt om det. Da svarte jeg at jeg trodde på UFO-er og at romvesener leste tankene til folk på jorden. Jeg innbilte meg at de var i butikkene og at jeg ville bli kjent med de fremmede vesenene hvis jeg brøt meg inn, svarer mannen.

- Og du holder fortsatt på uten at du blir straffet?

— Jeg har aldri trodd at jeg kan holde på med innbrudd fremover uten at noe skjer.

- Men det har gått?

— Ja, heldigvis, svarer mannen, som aldri er dømt for vold.

- Hjelp, ikke straff

Han er født i 1962, og kommer fra et ressurssterkt hjem i Fana. Som barn var han aktiv, spilte fotball, sto på ski, dro til fjells og overnattet i telt, med fiskestangen i sekken.

Da han begynte på ungdomsskole på Hop, ble han splittet fra sine gamle klassekamerater. Familien tror dette er noe av forklaringen på at det gikk galt med ham. 15 år gammel ble han tatt for flere innbrudd og satt varetektsfengslet i 52 dager. I 1978 kom den første dommen på ti måneder fengsel. Han hadde nettopp fylt 16.

— Det var da min bror ble ødelagt, sier mannens to år eldre søster.

— Domstolen sperret et barn inne i fengsel. Etter å ha blitt løslatt, kom han hjem til mine foreldre. Han spurte min mor hvorfor det kom blod ut av springen. Hun skjønte jo at han var syk. Da hun spurte hvorfor han var blitt så avmagret, svarte han at han ikke spiste i fengselet for det var en fordel å være så tynn at han kunne gå ut mellom sprinklene, sier hun.

— Han skulle hatt hjelp, ikke straff.

- Altfor lavt beløp

Det er domstolen enig i. Retten har slått fast at mannen ikke skulle ha vært dømt i 1978 og årene fremover. 16 dommer ble opphevet, og han fikk en million kroner i oppreisning fra staten etter å ha sittet fengslet stort sett hele tiden fra 1978 til 1989. Senere satt han på Valen i en årrekke.

"Han er urettmessig blitt frarøvet en vesentlig del av ungdomstidens frie livsutfoldelse. Dette må anses som en betydelig krenkelse", slo Gulating lagmannsrett fast i 2004.

— Han ble kun tilkjent én million kroner. Beløpet var altfor lavt. Da han senere ble behandlet av helsevesenet, ble han feilmedisinert. Det er en tragisk historie som samfunnet må ta ansvar for. Han er psykotisk nok til ikke å bli straffeforfulgt, men ikke psykotisk nok til å bli tvangsinnlagt etter lov om psykisk helsevern, mener Ole Reinert Berg-Olsen, prosessfullmektig for mannen da han vant frem med kravet mot staten.

- Han er hjertesyk

Faren snakker pent om sønnen som flere av byens butikkeiere skyr som pesten.

— Han var en fantastisk gutt frem til han ble 15. Vi har kjempet for ham i 35 år, men nå orker vi ikke mer. Han fikk kommunal leilighet på Laksevåg, men var hjelpeløs alene. Han skulle hatt tilsyn, sier faren.

— Min bror ble så til de grader sviktet av samfunnet. Det er ikke hans feil at det gikk som det gjorde, sier søsteren, som selv er selvstendig næringsdrivende.

Hun tror ikke det lenger er håp for broren.

— Narkotikamisbruket hans har økt de siste årene, og han er hjertesyk. Men ingen passer på ham, så han tar ikke medisinene. Han skulle for lenge siden fått en kommunal bolig med tilsyn og heroin på blå resept. Han brukte narkotika for å verne seg mot sin psykiske sykdom. Kun ett sted har han blitt behandlet fint, og det var på akuttmottaket på legevakten, mener hun.

- For sent å sperre inne

Kvinnen er sikker på at broren utnyttes av andre kriminelle.

— Han blir jo ikke straffet, så de kan true ham til å begå innbrudd og ta det han stjeler. Min far har hentet ham flere ganger etter at han har fått bank, men han har aldri turt å si hvem som banket ham eller hvorfor.

Faren bekrefter søsterens påstand. Hun mener broren nå må få hjelp, og hun er klar på hva hun mener er best for ham.

— Noen ganger når han var syk, ringte han meg midt på natten og fortalte at han frøs. Jeg ba ham gå på Bakkegaten, men da svarte han at det ikke var plass. Politiet disponerer to senger der. Jeg ringte dem og sa de måtte gi ham en seng. Jeg fikk til svar at han måtte gå til politikammeret og registrere seg, men det orket han jo ikke. Nå er det for sent å behandle ham, men er det så vanskelig å gi ham et fast rom med en seng, spør søsteren.

— Hvordan har disse årene vært for dere i familien?

— Jeg har følt det som å se et lite barn drukne uten å kunne gjøre noe. Mine foreldre er utslitt.

I AKSJON: Overvåkningsbilde av 49-åringen.
POLITIET