— Ja, det høres godt når tonene strømmer ut fra tårnet. Hvor langt de når, avhenger av både vindretning og trafikkstøy, sier kantor Asbjørn Myksvoll.

Han setter seg foran klokkespillet, slår an første tone i Nystemten, og lar den kjente og kjære bergenssangen runge ut over byen. For at lyden skal bære lengst mulig, åpnet han først de åtte vinduene i toppen av tårnet.

Myksvoll har fått tilbakemeldinger fra både Skansen og Laksevåg når klokkespillet er i drift. Johanneskirkens høye og åpne beliggenhet bidrar til at strofene når langt av sted.

Tolv år gammel drøm

Det er en tolv år gammel drøm som nå er gått i oppfyllelse for mannen som har vært kantor i Johanneskirken like siden 1980. Finansieringen er kommet i orden gjennom gaver over flere år.

— Det er fantastisk at klokkespillet endelig er på plass, sier han entusiastisk.

17. mai skal klokkespillet offisielt innvies, med direktesending til Festplassen av bilde og lyd fra det 61 meter høye tårnet i Johanneskirken.

— Det er både spennende og utfordrende å spille på klokkene, sier Asbjørn Myksvoll.

Klokkespillet kan både spille automatiserte og forhåndsprogrammerte melodier og også betjenes manuelt.

— Det kan brukes til både salmer, Brann-sangen når de fortjener det, og til Nystemten, bare for å nevne noe, sier kantor Myksvoll.

Har «tjuvspilt«

Fra før har bergenserne kunnet høre første strofe av Nystemten fra de tre klokkene som henger på Grieghallen. Klokkespillet i Johanneskirken kan servere hele den bergenske nasjonalsangen.

I TÅRNET: Denne klokken, og 47 andre i Johanneskirken, kommer til å gi sentrum en ny lyddimensjon i årene fremover. - Det var på høy tid at Bergen fikk et slikt klokkespill, sier kantor Asbjørn Myksvoll. FOTO: MARITA AAREKOL

Årvåkne bergensere vil ha registrert at klokkespillet allerede har gitt lyd fra seg.

— Vi har testet det en del i det siste. Tilbakemeldingene har vært udelt positive, sier Myksvoll.

Naboene kan trøste seg med at klokkespillet ikke vil bli brukt i tide og utide. På dagtid vil det bli timeslag klokken 12.00, 15.00 og 18.00. Om kvelden, natten og morgenen vil det være taust fra tårnet.

— Da vil vi bruke automatikken og sende ut korte melodier. Ellers skal vi bruke klokkespillet med forsiktighet, forklarer kantoren.

Som kosteskaft

Ved spesielle anledninger vil Myksvoll selv sette seg ved de helt spesielle tangentene. De er formet som små kosteskaft som slås på med håndbaken. Klokkenisten må også bruke føttene. Fra det lille rommet i tårnet med klaviaturet, går det flere sett med vaiere til toppen av tårnet. Disse setter klokkene i bevegelse.

— En og annen lørdag i sommerhalvåret har jeg planer om å spille ca. femten minutter lange minikonserter, sier han.

De fleste større, norske byer har klokkespill fra før. I Oslo er det faktisk hele tre slike konsert-klokkespill. I hele landet er det til sammen ti, pluss noen av mindre størrelse.

Det var alt annet enn ukomplisert å få klokkespillet på plass i Johanneskirken. Klokkene måtte løftes til værs med en stor kran. For å få inn de største klokkene, måtte den ene urskiven i tårnet fjernes. Den er for øvrig erstattet med en ny.

— Bergen har vært den eneste store byen uten en slik attraksjon. Det var på høy tid at også vi fikk vårt klokkespill. Dette kommer til å vare i mange år, sier Asbjørn Myksvoll.