Det er ikke størrelsen som skremmer, for den er ofte ikke mer enn 20— 30 centimeter. Ei heller kallenavnet «Helvetesfisken» er det skumleste med fjesingen.

Det som gjør fisken fryktet blant mange, er kombinasjonen av at den liker å ligge nesten helt nedgravd i sanden, og giften den har i de forreste piggene på ryggfinnen.

Skjult fare

Når fjesingen ligger helt inne på grunnen, kan den være en skjult fare for intetanende som er ute og vasser. De fleste som stikker seg gjør det imidlertid mens de er ute og fisker.

Giftkjertler finnes også ved piggene i gjellelokket, så å holde den bak gjellene som man ofte gjør med annen fisk, er noe man ikke må gjøre med fjesingen.

Intense smerter

Mange som kommer i nærkontakt med den lunefulle fisken rapporter dette som et fiskebitt. Men det er stikket fra den harde finnestrålen, hvorpå giften dracotoxin blir pumpet inn i såret, som gir problemene.

Forgiftning ved dracotoxin vil gi intense smerter i stikksåret, generell uvelhet med hodepine, feber, frysninger, kvalme og brekninger, svimmelhet, svette og verking i ledd.

I alvorlige tilfeller kan det oppstå hjerterytmeforstyrrelser, kramper og pusteproblemer. Det skal også være rapportert dødsfall, selv om disse er omdiskutert.

PIGGENE UTE: Her vises piggen ved gjellelokket som det ikke anbefales å stikke seg på.
LARS HOLLERUD

Behandles med varmt vann

Hvis du skulle være så uheldig å stikke deg på en fjesing, anbefaler Giftmiddelsentralen at stikket behandles med varmt vann. Det er nemlig slik at det virksomme stoffet i Dracotoxin brytes ned ved 45 til 50 varmegrader.

Har du ikke noe varmt vann, kan kaffe eller te kanskje brukes, men husk å sjekke at det ikke er for varmt.

Selv om den er fryktet, har fjesing ikke egentlig noe mål i å stikke mennesker. Den forsøker bare å beskytte seg selv, og som mange andre fisk bør den være reddere for oss enn vi er for den.

Matfisk?

I Norge har ikke fjesingen noen sentral plass som matfisk, men i Sverige og Danmark fiskes og omsettes fjesing som matfisk.

Til forskjell fra den norske kysten er den dansk-svenske siden av Skagerrak preget av grunne områder og mye sand. Dette er områder som fjesingen liker godt, og det er herfra vi har mest kunnskap om fjesingen.

Det er bare på dagen de ligger nedgravd, men som regel foretrekker de litt dypere vann ned mot 5— 10 meter.

På natten og litt utover morgenkvisten er de ute for å finne mat. Da kan de gjerne svømme fritt i vannmassene, på jakt etter små krepsdyr. Senere utover sommeren og høsten går de gjerne over på en diett preget av mer fisk.

Liker ikke kulde

Som mange andre livsnytere med stranden som favorittplass, er fjesingen mindre aktiv på vinteren.

Når det blir for kaldt på de grunne sandområdene, trekker den ned i dypet mot 20- 30 meter der det er litt varmere, og den slutter faktisk nesten helt å spise.

I mars-april har 98 prosent av all fjesing tomme mager før de begynner å spise igjen og gjøre seg klar til gytingen i juni-august.