• Å være i strid er ikke problemet, da ruller det av seg selv. Det er den evige angsten etterpå som sliter, sier Anders Grindaker.

Grindaker (56) leder Veteranforbundet SIOPS (Skadde i internasjonale operasjoner). Selv var han i den første norske kontingenten til Libanon i 1978. Han fikk problemer lenge etter at han kom hjem. Da begynte den lange kampen.

— Jeg har fått min erstatning, og kan ikke klage på egne vegne. Men nettopp derfor føler jeg en forpliktelse overfor alle de som faller utenfor, etterpå, sier han.

Livet etter adrenalinkikket

SIOPS jobber på flere områder for skadde veteraner: Oppfølging og veiledning i møtet med det offentlige, juridisk hjelp, eksperthjelp innen økonomi og støtte til pårørende. Problemene er ulike, men mange sliter mest med angst.

— Mange bærer på en evig angst; når skal jeg dø? Når smeller det? De klarer ikke å justere seg ned fra det adrenalinkikket det er å være i strid. Verken jeg eller fagmedisinere klarer å sette helt konkrete ord på det.

Grindaker mener bestemt det er behov for SIPOS selv om Forsvaret har en egen veteranorganisasjon.

— Den er for offiserer som ikke aner hva som rører seg ute i samfunnet. For å si det slik; det koster mer å redde en veteran som faller utenfor, enn å servere pizza til tusen mann.

Det sivile samfunn

Regjeringen har tatt tak i problemet og lansert en rekke tiltak for veteranene. Grindaker mener noen av dem er bra, men at de handler mest om hans gruppe, de eldste veteranene. I tillegg poengterer han at det ikke bare er Forsvarets ansvar å ta vare på de soldatene Norge sender ut for å krige.

— Når de kommer hjem må vi ha et sivilt tilbud. Derfor går vår kritikk like mye til helse-, sosial- og arbeidsministeren. Vi har hatt 7500 kvinner og menn i Afghanistan som vil trenge ulik form for hjelp når de vender hjem til et sivilt liv, sier Grindaker.

- Aldri fornøyd

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen på sin side poengterer at ingen tidligere regjering har gjort mer for veteranene enn den nåværende.

— Vi har lagt frem en pakke med 126 tiltak, hvorav 90 alt er gjennomført. Men vi vil aldri kunne si oss fornøyd og ferdig så lenge det er mennesker der ute som ikke føler seg ivaretatt, sier hun.

Hvor mange det gjelder er ikke klart. Det hevdes at 200 krigsveteraner har tatt sitt liv. Forsvarsministeren går ikke god for antallet.

— Jeg avviser det ikke. Men vi har ingen rapport eller statistikk som underbygger det. Det vil vi heller aldri kunne få sier hun. Problemet er manglende data fra perioden Norge har sendt soldater på FN-oppdrag. For fremtiden lover hun likevel bedring fra regjeringens side.

— Vi har et helt annet opplegg for å følge opp Afghanistan-veteranene som nå vender hjem enn vi hadde tidligere, sier hun.