— Det er en utfordring å være forsvarer i en gruoppvekkende sak som denne. En kvinne er frarøvet livet, et barn ble gjort invalid. Slikt setter følelsene i sving, også hos oss forsvarere. Vi skal ikke bagatellisere handlingen, men sørge for at tiltalte får det forsvaret han har krav på, sier Odd Drevland, som forsvarer 41-åringen sammen med Thorstein Røed.

Han advarte retten mot å la følesene styre når de skal avsi dommen.

— Det kan i tillegg utløse fordommer at en ung, norsk jente blir drept av en palestiner, attpåtil muslim. Tiltalte fremstår i tillegg som fremmedartet. Han åpner seg ikke for oss, og viser ikke de reaksjonene vi forventer, sier Drevland.

41-åringen har knapt vist følelser gjennom hele rettssaken.

— Vi må ta høyde for at han er en person som ikke lever ut følelsene sine offentlig, men viser det når han er alene på cellen. Det er mulig han er annerledes, men han må likevel ytes rettferdighet. Grovheten i handlingen må ikke gjøre at man senker beviskravene, sier Drevland.

Forsvarerne mener at 41-åringen ikke handlet med overlegg dan han meide ned familien sin, og at han ikke simulerer hukommelsestapet.

— Han var i en stress-situasjon med et nyfødt barn, arbeidsledighet, og følte at Hannes familie og venner ville splitte dem. Forholdet til Hanne var preget av sterke følelser, og var veldig turbulent, sier Drevland.

Mens forsvareren snakker om hvor negativ Hannes avdøde mor skal ha vært til forholdet, reiser Hannes far seg. Han forlater retten i sinne.

— Jeg ble sint og irritert på det han sa om min avdøde kone, sier Reidar Olsen, som i flere dager har sittet ansikt til ansikt med mannen som drepte hans datter.

— Hele settingen rundt drapet bærer preg av impulsivitet, ikke rasjonalitet. Han har ingen tanke om hva som skal skje idet han setter seg i bilen. Så svartner det fullstendig. Det er et typisk affektdrap, og det at han kjører over Hanne nok en gang er uttrykk for panikk, hevder Drevland.

Den rutinerte forsvareren ser ikke ut til å like det han må si.

— Det kan virke uærbødig å påstå at det ikke er skjerpende omstendigheter når man tenker på det tragiske resultatet, men jeg føler et ansvar overfor tiltalte på å gjøre det. Hanne døde etter kort tid, så hennes opplevelse av smerte kan ha vært kortvarig. Det kan tale for at det ikke er særdeles skjerpende omstendigheter, sier Drevland.