RANDI KVINGE

Da tyveriet skjedde, hadde byggfagklassen fra Knarvik vidaregåande skule vært på besøk hos vennskapsskolen sin i Skoudas i Litauen i to uker. Blant annet for å utveksle byggteknikker og kunnskaper. Knarvik-elevene hadde også gitt den nyetablerte skolen en gave på 150.000 kroner, samlet inn under Operasjon Dagsverk.

Etter besøket reiste det norske reisefølget til Klaipeda for å ta ferge over til Sverige. Bussen ble parkert i fergekøen, og gjengen gikk inn på en kafé like ved. Da de kom ut et kvarter senere, var minibussen med tilhenger, penger, pass, mobiler og klær borte. — Først trodde jeg at vi hadde gått i feil bilkø, men da det gikk opp for meg at bussen var forsvunnet, regnet jeg med at den var tapt for alltid og på god vei til Russland. Det eneste som gjaldt der og da, var at vi måtte komme oss ut av Litauen, forteller reiseleder og byggfaglærer Oddvar Eikeland.

Detektivarbeid

Reiselederen ringte sporenstreks hjem til rektor Inge A. Alver og fortalte at hele gjengen sto på fergekaien i Klaipeda uten buss. En oppdresset og festklar rektor måtte tilbringe lørdagskvelden på kontoret, og satte i gang rene detektivarbeidet for å få elevene over til Sverige.

— Jeg fikk sjokk da de ringte, men skjønte fort alvoret. Å få en hel reisegruppe ut av et østeuropeisk land, er ikke gjort i en håndvending, understreker han.

Rektor kontaktet ambassade, politi og fergeselskap for å finne ut hva som måtte til for å få elevene med fergen som skulle gå om tre timer.

— Alle jeg kontaktet stilte velvillig opp. Politiet i Bergen måtte til og med lete frem rammenummeret på bilen sent på kvelden, forteller han.

Ikke NSB, nei ...

Ved hjelp av mopedbevis, passasjerbilletter og kopi av betalt faktura kom gruppen seg om bord i fergen.

— Jeg møtte stor forståelse for situasjonen som hadde oppstått, og alle kom seg ut av Litauen og gjennom Sverige på kreditt. Men på Oslo S var det bom stopp. NSB ville ikke sende regning. Da serverte jeg noen krasse gloser, og fikk til slutt billetter, minnes rektor.

Nå smiler han av historien, men understreker at det ikke var gøy da det sto på.

To heseblesende døgn etter kom elever og lærere hjem igjen, utslitte, forkomne og med hver sin plastpose under amen.