1. mars døde Pytt Geddes etter et usedvanlig spennende og stormfullt liv. Pikenavnet hennes var Gerda Meyer Bruun og hun vokste opp i Bergen. Her bringer vi historien om den uvanlige damen slik den ble fortalt i nekrologen om henne i den britiske avisen Daily Telegraph på tirsdag.

Pytt Geddes, som døde 4. mars, 88 år gammel, var den første europeer som underviste t'ai chi chu'an i Storbritannia.

T'ai chi chu'an er en gammel kinesisk krigskunst som også kan praktiseres som en åndelig disiplin og en form for meditasjon. Pytt Geddes kom for førte gang i kontakt med den i Shanghai i slutten av 1940-årene, og gikk siden i lære hos en mester i Hongkong.

Gerda Meyer Bruun (også kjent som Pytt), ble født i Bergen 17. juli 1917. Hun var datter av en fremgangsrik forretningsmann og politiker som også var handelsminister i den norske regjeringen.

Etter endt utdanning i Bergen fikk hun ett års skolegang i London for å finslipe engelsken.

Hun kom tilbake til hjemlandet for å bli opplært i det faren kalte «hustruforberedelser». Det innbefattet arbeid på et barnehjem og å lære å slakte gris og lage pølser på en gård. Hun fikk også undervisning i kunsten å sy herredresser og å komponere damekjoler.

Flukt til Sverige

Siden fortsatte hun utdanningen sin i USA hvor hun studerte engelsk litteratur og psykologi ved Pennsylvania college for kvinner, men ble avbrutt av krigsutbruddet. Hun reiste hjem til Norge hvor hun studerte psykoanalyse under reichianeren Ole Raknes.

Så sluttet hun seg til den norske motstandskampen og distribuerte nyheter fra BBC, noe som vakte Gestapos mistenksomhet. Etter tips fra en venn gjemte hun seg i et trygt hus mens nazistene gjennomsøkte leiligheten hennes.

Så gikk hun under jorden, og oppholdte seg i ukevis i forskjellige kjellere mens det ble organisert flukt til Sverige. I en vinterlig skog utenfor Oslo ventet hun mens hun kunne høre at den første kureren hennes ble tatt til fange og skutt.

I andre fluktforsøk ble Pytt gjemt under en vedstabel på planet av en lastebil som skulle til Sverige. Sammen med henne var en halt mann og en urolig baby. Den siste delen av reisen gikk på ski over grensen. Alle som var med i den neste flyktninggruppen som skulle over ble tatt og skutt.

Oppdager t'ai chi chu'uan

Pytt Meyer Bruun ble i Sverige resten av krigen, og studerte dans under Birgit Aakesson. Da freden kom, brukte hun ferdighetene i psykoanalyse og dans og klekket ut en terapi for traumatiserte mennesker som hadde sittet i konsentrasjonsleir.

Så vant hun et stipend til the National Theatre i London, hvor hun underviste i koreografi, og på den tiden møtte hun også mannen sin, David Geddes, yngste sønn av den første Lord Geddes.

Kort tid etter bryllupet i 1948, reiste paret til Shanghai, hvor David Geddes hadde fått arbeid i østenkompaniet Jardine Mathieson. Det var mens hun gikk tur i kveldingen i Shanghai at Pytt Geddes kom over en gammel mann som utførte t'ai chi chu'uan.

Mens hun studerte ham ble hun mer og mer overbevist om at dette var det hun hadde vært på jakt etter.

Fangenskap i Shanghai

Men så krysset Den røde armé elven Yangtse og tok over Shanghai. Det førte til at Pytt Gedde og mannen hennes de neste to årene var gisler i Shanghai til 1951, da de fikk lov til å reise sammen med den lille datteren som var baby. De hadde en nervepirrende togtur med noen få eiendeler til Hongkong, hvor de ble til de reiste til Storbritannia i 1959. I Hongkong fant Pytt en t'ai chi chu'uan-mester som var villig til å undervise en vestlig kvinne. Hun utviklet seg så bra under Choy Hawk Pang og senere under hans sønn Choy Kam Man, at Kam Man skrev til henne i 1956: «Jeg kommer aldri til å glemme deg så lenge jeg lever ... for du er den første og eneste utlending jeg lærer opp og du er også den eneste etterfølgeren.

På 60-tallet begynte hun å utforske taoismen gjennom kinesisk kunst og litteratur. Hun brukte t'ai chi chu'uan som et redskap i denne filosofien. Det var uvanlig i Kina, for der ble t'ai chi chu'uan kun betraktet som krigskunst.

Tretti år med dansere

Fordi Pytt Geddes helse ikke passet til klimaet i Fjerne Østen, vendte hun og mannen i 1959 tilbake til Storbritannia. Hun syntes det var vanskelig å få innpass i danse— og dramaskoler med t'ai chi chu'uan, men gradvis etablerte hun klasser i London, Camebridge og Tunbridge Wells før hun sluttet seg til «The Place», Londons senter for samtidsdans på Euston Road, tidig på 60-tallet. I de neste tretti årene hadde alle danserne som ble oppklært på «The Place» undervisning i t'ai chi chu'uan hos henne.

I en alder av 85 bestemte hun seg for å legge opp. Da ble boken hennes, «Looking for the Golden Needle» (1991) trykket i nytt opplag med en epilog hvor det ser ut som hun begynner å forberede seg på døden.

Venn av Benjamin Britten

Pytt Gedde likte shopping, god mat (hun var ikke vegetarianer), fine viner, smarte klær og å gå i teateret. Hun var venn av Benjamin Britten og Peter Pears. David Geddes søster var prinsesse Margaret av Hesse, og Pytt Gedde var en hyppig gjest på Wolfsgarten, slottet hennes i Tyskland, hvor hun hadde mange kjente kunstnere, forfattere og musikere på besøk.

Den siste uken hun levde gjorde hun de tingene hun likte best, besøkte venner og tok en siste t'ai chi chu'uan-time. Kvelden før hun døde overvar hun en forestilling av Carmina Burana ved Birmingham Royal Ballet sammen med den yngste av de to døtrene hennes.