Fra 1986 til 2005 økte antall arbeidstakere med minoritetsbakgrunn i Norge fra 53.000 til 159.000. Likevel har sysselsettingsgraden holdt seg stabilt lav for førstegenerasjonsinnvandrere, særlig gjelder det innvandrere fra ikke-vestlige land. Det er ganske enkelt flere innvandrere i Norge nå, enn for 20 år siden.

Tall for etterkommere (født i Norge med to utenlandsfødte foreldre) viser en samlet sysselsettingsgrad som er litt under førstegenerasjonsinnvandrere. Det lar seg lett forklare. Over 60 prosent av denne gruppen er under 24 år. Mange av dem er under utdanning. 58 000 av dem fremdeles under 20 år.

Ser vi på gruppen av etterkommere i alderen 25-39 år, viser den en sysselsettingsgrad på 72,8 prosent. Det er ti prosentpoeng over nivået i samme aldersgruppe blant førstegenerasjonsinnvandrerne.

Den store integreringsutfordringen venter imidlertid i årene som kommer.

I Oslo er nå hvert fjerde barn enten innvandrere eller etterkommere med bakgrunn fra den tredje verden. I Norge er snart hvert tiende barn i grunnskolealder innvandrer eller etterkommer.

Av knapt 70.000 etterkommere i Norge, er nesten 60.000 i alderen 0-19 år.

Tre til fire tusen er på vei fra utdanning til jobb nå. Over 7.000 med minoritetsbakgrunn studerer i dag ved norske universiteter og høyskoler.

Disse er født i Norge, snakker norsk språk og har norsk utdanning. De er nordmenn, men har utenlandskklingende navn og ser ofte annerledes ut enn den hvite majoritet. Mange tar og flere vil ta høyere utdanning. De er språkmektige og ambisiøse.

Vi vet at så mange som seks av ti alle ledige stillinger i Norge aldri blir utlyst. Nettverk er med andre ord avgjørende for å få innpass til den største delen av arbeidsmarkedet. Det er svært sannsynlig at innvandrere og etterkommere er sterkt underrepresentert i den typen nettverk. Og er man ikke innenfor, er man utenfor.