MAREN NÆSS OLSEN

— Salute! Rødvinsglassene heves. Å samle én ekte italiener og tre lidenskapelige hobbyitalienere rundt et bord på italiensk restau-rant, og be dem snakke om sin kjærlighet til Italia, er å be om å få servert klisjeer. Men stikker kjærligheten til Italia dypere enn som så?

"Livlig og livskraftig. Moderne og litt rar. Det kan være på grunn av Golfstrømmen. Det kan være på grunn av for-kjærligheten for ”Made in Italy". Men her virker det ikke som om man er i Norge.”

Slik blir Bergen skildret av det italienske reiselivsmagasinet Tuttoturismo. Om journalisten har rett i at bergensere er Nordens italienere, vites ikke, men det finnes indisier.

Con amore

Som at Norges eneste italienske kultursenter ligger i Bergen. Centro Culturale Italiano ble startet i 1962 med støtte fra den italienske staten, for å spre italiensk språk og kultur. Støtten forsvant på 70-tallet, men senteret består, med språkkurs, fore-drag og italiensk bibliotek.

Mye på grunn av Giovanna Petitti. Kjærligheten brakte henne fra Roma til Bergen for over 40 år siden. I 30 år var hun le-der for senteret.

— I løpet av alle disse årene har det alltid vært lidenskapelig interesse for Italia, for landet, kulturen og folket. Alle på kurs har lært italiensk con amore, sier hun.

De første årene måtte Giovanna ta med seg espresso fra Italia. I Bergen fantes det knapt nok spaghetti. Men utover 80- og 90-tallet begynte ting å skje. Kjøttkakene måtte vike for pizza og pasta, smørbrød ble byttet ut med focaccia, og plutse-lig gikk alle på café med «c» og drakk cappuccino og caffe latte.

— Da jeg kom til Bergen visste ingen hva parmaskinke var. Nå har de til og med lært å lage det, sier Giovanna, og tar et bit av sin rykende varme pizza parma.

Italiensk hund

— En stor del av det vi driver med er å prøve å gjøre folk så italienske som mulig, sier Lise Sunnanå. Hun har tatt over arven fra Giovanna, som daglig leder for det italienske kultursenteret. Nå jobber hun gratis for at flere skal få øynene opp for Italia.

Som 14-åring tok hun bussen alene til Firenze. Siden har det bare blitt verre.

— Jeg føler meg mer italiensk enn norsk i Bergen, og mer norsk enn italiensk i Italia, sier Lise, som har tilbrakt fire år i drømmelandet. Fremdeles snakker hun italiensk med hunden sin, Chia, som er født i Italia.

— Når Chia en gang forsvinner har jeg avtalt med faren min at jeg skal til Italia for å kjøpe en ny hund. Vi skal prøve å spore opp slekten hennes, sier hun.

Mer enn rødrutete duk

— Først er du interessert i Italia som ferieland, med pizza på rødrutete duk. Nå føler jeg at jeg gjør et dypdykk, sier Mona Åbro. Som de tre andre rundt bordet har hun en altoppslukende hobby: Italia.

— Når jeg sier til andre at jeg er interessert i Italia tror alle det er fordi jeg har truffet en italiensk mann. Det er det ikke. Kanskje det har noe med skjønnheten alle mennesker søker. Min interesse for kunsthistorie var mellom to permer i Norge. I Italia fikk jeg se kunsten i levende live, sier Mona.

Best på avstand?

-Noe av det jeg liker best med Italia er nettene. Å sitte på en mur og høre gresshoppene, sier Lise.

— Italienere lever om kveldene, og tar gjerne med småbarn på restaurant sent på kvelden. De nyter livet litt mer, for å være litt platt. De er mer avslappede, slik jeg gjerne vil være, sier Trond Riise.

— Roma og Bergen er de to vakreste byene i verden, sier Giovanna.

Men hvorfor ikke bare flytte til Italia?

— En ting er å ha en romantisk oppfatning av gjestfrie Italia, der vinen og maten er god. Når du flytter ned dit får du det litt i fleisen. Det er vanskelig å leve i Italia, sier Lise.

— Men gi meg en jobb med norsk lønn, så skal jeg flytte.

AMORE:- Italia er den store kjærligheten, sier Lise Sunnanå, daglig leder for Centro Culturale Italiano. Hun forelsket seg i landet og italienerne alt på ungdomsskolen. <br/>Foto: GIDSKE STARK