TOR KRISTIANSEN

— Vi har bygd venteskurene selv. Kanskje er det derfor variasjonen er stor og mange av dem er fine, undres Olav Vik og Johnny Hetland. De forteller at kommunen spanderte materialene om innbyggerne ville reise venteskur for noen år siden.

Informasjonssteder

Vi treffer de to karene ved Vik på veien mot Bruvik på Osterøy. De står ved buss-skuret og venter på posten. På Osterøy er nemlig dette noe mer enn et sted å vente på bussen. Det er et informasjonssted. Her henger postkassene tørt og godt. Og her finnes oppslag om julebord, konsert, basar og mye annet. Dermed kan ventetiden fylles med noe mer.

— Gratis materialer fra kommunen var et prisverdig tiltak. Ostringene har vært flinke til å utnytte mulighetene. Venteskurene er ikke så strømlinjeformet, innrømmer ordfører Kari Foseid Aakre, som synes det er moro å registrere variasjonen når hun kjører rundt. Hun tror dessuten at venteskurenes personlige preg har gjort dem mer bevaringsverdige. De er ikke så utsatt for hærverk.

To perler

To venteskur på veien mot Hamre utmerker seg på Osterøy. Et er helt omkranset av eføy. Et annet har blomsterpotte på hver side, gardin over vinduet og rosemalt skilt på toppen. Skurene er små perler som gjør det å vente til en opplevelse.

— Hva betyr det egentlig for oss mennesker å vente? Vi retter spørsmålet til filosof Lars Fredrik H. Svendsen.

— Venting er for de fleste knyttet til kjedsomhet. Vi lever i en øyeblikkskultur. Kravet at alt skal være tilgjengelig umiddelbart, påpeker Lars Fredrik H. Svendsen.

Han mener at vi mennesker i stadig mindre grad aksepterer at ting tar tid. Får studenter en tekst som er krevende, kvier de seg for å gå i gang med den, selv om de vet at de over tid får lønn for strevet. Å vente på innsikt og forståelse er for krevende.

Stor variasjon

Den som legger merke til venteskurene på Vestlandet, vil registrere at variasjonen er stor. Her er benyttet betong, stein, tre, stål, glass og blikk. Vi ser flate og spisse tak, torvtak og skifertak. Men sørgelig mange steder får ikke de flotte venteskurene stå i fred. Hærverk er et økende problem i storbyene. Kommer mennesker i kontakt med sine destruktive krefter ved å vente?

— Noe må man gjøre. Moderne mennesker må i stadig større grad fylle seg med stimuli. Tom tid fremstår som truende. Hærverk er tidsfordriv. Tiden i seg selv blir noe som må fordrives, sier Svendsen.

Han henviser til de paulinske brev i Det nye testamente som forteller om en livsholdning der det å vente er å leve autentisk. Uten å ha noe i hendene lever han her og nå. Hans ord om forventning til noe der fremme, er fremmed for mange av dagens mennesker.

— Å se de flotte venteskurene på Osterøy er en velgjørende opplevelse. Bør ikke flere reise ut i distriktet og opplevd noe slikt?

— De må være langt å foretrekke fremfor synet av alle reklameplakatenes nakne rumper som preger synet fra storbyenes venteskur, mener filosofen.

Refleksjonsrom

— Hva kan ventetiden gi oss?

— Hvis vi aldri tillater oss tom tid, kan vi gå glipp av oss selv. Den som åpner for litt ensom tid, kan oppdage seg selv. Venterom er egentlig refleksjonsrom, påpeker filosof Lars Fredrik H. Svendsen og oppfordrer moderne mennesker til å unne seg litt ro. I påvente av at bussen kommer - presist ...

OVERFYLT: Slik kjenner vi venteskurene i Bergen - overfylt i regnværet.<p/> ARKIVFOTO: KRISTIN LIDELL