Tirsdag fikk Jeya Gunaratnam (33) vite at bestevenninnen Garolin Nesaraja og sønnen var kritisk skadet etter en brann i en asylmottaksbygning i Førde. De døde senere av brannskadene.

Dagen etter fikk hun et nytt sjokk. Politiet tror at Garolin tente på selv.

Bare få timer før brannalarmen gikk i Førde, hadde Jeya snakket med venninnen i Førde på telefon.

— Jeg spurte hvordan hun hadde det. "Jo da, jeg har det bra", svarte Garolin. Stemmen hennes hørtes vanlig ut, sier Jeya.

34-åringen på Laksevåg er tydelig preget av det som har skjedd.

— Tankene kverner rundt i hodet hele tiden: Hvorfor gjorde hun det? Hvorfor fortalte hun ingenting til meg? Jeg kunne ha hjulpet henne.

Møttes tilfeldig

Begge kvinnene var tamiler fra svært fattigslige kår i utkanten av Jaffna på Sri Lanka. Begge kjente til hverandres familier. Men Jeya og Garolin ble ikke venninner før i 2006. Da møttes de på SAS-hotellet i Bergen, der begge vasket.— Jeg kjente Garolin igjen fra da hun var liten. "Er du Nesarajas datter?", spurte jeg. Hun svarte ja, forteller Jeya.

Det ble begynnelsen på et nært vennskap, også etter at Garolin i 2008 flyttet til fra Bergen til Førde. Venninnene kommuniserte ofte på Skype og telefon.

Mandag etter lunsj ringte telefonen. Det var Garolin.

Telefon fra Sri Lanka

På vegne av broren på Sri Lanka ba hun om å få låne 3000 kroner. Pengene skulle brukes til begravelsen til søsteren Meera, som ble funnet drept i Jaffna 6. desember.

Jeya overførte pengene samme ettermiddag. Etterpå prøvde hun å få kontakt med Garolin på telefon. Hun svarte ikke.

Neste dag ringer mobilen igjen. Det er broren til Garolin på Sri Lanka. Han sier at slektninger i Bergen har ringt og fortalt at Garolin og sønnen er døde etter en brann.

— "Er det sant?" spør han. "Nei", svarer jeg, "jeg snakket med din søster i går".

Han ber henne sjekke nettavisene. På bt.no leser Jeya at en 24 år gammel kvinne og den 20 måneder gamle sønnen er innlagt på Haukeland Universitetssykehus etter en brann i Førde.

Jeya ringer Førde og får bekreftet navnene. Garolin dør samme kveld. Sønnen lever til onsdag morgen. Siden har Jeya nærmest vært i sjokktilstand.

— Det gjør så vondt.

Betrodde seg etter to år

Jeya forteller at Garolin var en person som sjelden utleverte seg til andre.

— Ville jeg vite hvordan hun egentlig hadde det, måtte jeg presse henne, sier Jeya.

Gradvis forsto Jeya og ektemannen Kaj Hansen at noe ikke stemte. Garolin hadde ikke mobil, ikke bankkort, kunne aldri komme på besøk.

— En dag kom hun forgrått på jobb. Jeg spurte hva som hadde skjedd. For første gang fortalte Garolin om hvor vanskelig hun hadde det hos ekteparet hun bodde hos, sier Jeya.

Da hadde venninnene kjent hverandre i to år.

— Jeg hadde så vondt av henne.

- Alle broer brent

Jeya klarte å overtale venninnen til å hente klærne sine og flytte hjem til seg. Etter en måned fant de en leilighet til Garolin.

I 2009 ble ekteparet hun hadde bodd hos pågrepet og siktet for menneskehandel. Politiet mente at de hadde utnyttet og kontrollert Garolin i to år. I fjor ble saken henlagt på grunn av bevisets stilling.

— Mange i det tamilske miljøet i Bergen mislikte sterkt at dette ble en sak, sier Kaj Hansen.

Garolin valgte å flytte til Førde, til asylmottaket. Der møtte hun en kurder fra Irak og ble forelsket. De fikk et barn sammen.

— Dermed ble alle broer til Sri Lanka i praksis brent. Å få barn utenfor ekteskap med en muslim gjorde det umulig å dra tilbake. Garolin var en utstøtt her, og hun ville blitt en utstøtt der, sier Kaj Hansen.

- UNE må ta ansvar

Få dager etter søsteren Meera ble drept, kom det endelige avslaget fra UNE. Da hadde Garolin ventet på en avgjørelse i fem og et halvt år.

— Samtidig hadde hun gått fra krise til krise og bidratt til å belyse en sak om menneskehandel. Takken var altså å sende henne tilbake igjen, sier Hansen.

— Klandrer dere UNE for det som skjedde?

— Det var Garolyn som gjorde dette, men UNE måtte forstå at noe slikt kunne skje og ta ansvar. Garolin kunne ikke dra tilbake. Hun og sønnen ville endt i bunnløs fattigdom på gaten i Colombo med en tiggerskål. Rettsløs og helt uten sikkerhet. Vi i Norge gjør ikke sånt mot et ungt menneske. Gjør vi det?