I dag overtok hun nøkkelen til sitt nye kontor i rådhuset i Bergen, der hun frem til valget i høst skal være byråd for barnehage og skole. Det er først og fremst som forelder hun kjenner bergensskolen fra før, men selv har hun tatt ut den eldste sønnen sin fra offentlig skole.

Da han skulle begynne på ungdomsskole, valgte Hoff og mannen hennes den katolske privatskolen St. Paul heller enn nærskolen.

Hun tror selv erfaringene fra å ha barn på både offentlig og privat skole kan være nyttige å ha med inn i byrådsjobben.

— Jeg tror ikke jeg vil få så mye kritikk. For det første er det god høyrepolitikk at foreldre skal få velge det de mener er bra for barna, det er dette vi ønsker. Dessuten tror jeg alle foreldre forstår at man må se barna sine an, sier hun.

- En unik mulighet

Hoff er selv katolikk, og forteller at det var avgjørende for valget om å la sønnen begynne på privatskolen, etter å ha gått på Landås hele barneskoletiden.

— Det er et veldig spennende fellesskap på St. Paul, med et svært internasjonalt miljø og den katolske troen som et fundament. Det var det vi så på som en unik mulighet, sier hun.

Kjent med brakkebygg

Den yngste sønnen går fortsatt på Landås skole. Som mor og FAU-medlem har hun her gjort seg «mangefasetterte erfaringer» fra bergensskolen.

— Vi har slitt med gamle, forfalne skolebygg. Men det jeg har sett, er at det ikke ødelegger innholdet i skolen, sier hun.

På Landås har hun også stiftet bekjentskap med de mye omtalte brakkebyggene som flere tusen bergenselever tilbringer store deler av skoletiden sin i.

— Vi må drive skole mens vi bygger nytt, og jeg ser ikke så mange andre løsninger. Min sønn opplevde at det var mye bedre luft i paviljongen, eller brakken, sier hun.

Innstilt på å legge ned

Som småbarnsforelder har Hoff tidligere fått teste hvordan det er å være i barnehagekø, og minnene om frustrasjonen tar hun med seg inn jobben som byråd.

At barnehagedekningen fortsatt ikke er optimal, må hun erkjenne.

— Og jeg håper at vi noen gang kommer dit. Det er en stor utfordring at folk må kunne bo, ha barnehage og jobb innenfor en noenlunde avgrenset avstand. De kan ikke pendle over hele byen.

For å få det til, tenker hun blant annet at bybarnehager med mindre uteareal er en løsning.

Forgjenger Harald Victor Hoves (H) siste beskjed før han forlot skolebyrådskontorene tidligere i høst, var at den nye byråden måtte manne seg opp og legge ned både barnehager og skoler. Det er Hoff innstilt på.

— Vi har bare en viss andel penger, og vi har en by i endring. Om det er overkapasitet av barnehager et sted og underkapasitet et annet, må vi se på mulighetene for å stokke om. Det er tøft, for skoler og barnehager er en ekstremt viktig faktor i nærmiljøet. Men vi må erkjenne at det finnes grenser for hvor liten en skole eller barnehage kan være, sier hun.

Mer til de flinkeste

Den store kampsaken hennes som hun tar med inn i jobben som skolebyråd, er mer differensiert undervisning.

— Det er viktig at de svake får stimuli og oppfølging, men det er også viktig at de som trenger en ekstra utfordring får det. På dette feltet må vi ha en holdningsendring, sier hun.

Hoff ønsker mer samarbeid mellom barne- og ungdomsskoler, og vil også snakke med fylkeskommunen om samarbeid opp på videregående nivå.

Hun ønsker også å være en sjef som ikke fører til mer papirarbeid i skolen.

— Jobben er å sette klare mål, men også å gi frihet til hvordan de ulike skolelederne og lærerne vil nå dem. Folk trenger tillit, ikke mer rapportering.