Bandura har vært professor ved det prestisjetunge Stanford University i USA i over et halvt århundre, og blir regnet som den største nålevende innen internasjonal psykologi.

Han er blant annet opphavsmann til begrepet «self-efficacy» — menneskers tro på egne evner: Har vi tro på at vi mestrer en oppgave, er sjansene større for at vi lykkes. Omvendt er det mer sannsynlig at vi mislykkes, hvis vi tror vi ikke kan.

— Ikke aksepter din skjebne uten videre. Vær aktiv. Tro på at du har kraft til å påvirke ditt liv, sier Albert Bandura til BT.

Den gråhårete, dresskledde professoren kikker mildt på oss gjennom svarte hornbriller. Den siste uken har Bandura vært i Bergen for å forelese ved 25-årsjubileet til Psykologisk fakultet.

— Vær forberedt på tilfeldighetene, oppsøk dem! Reis, vær aktiv, sørg for nye tanker i hodet. Lær deg å la tilfeldighetene jobbe for deg når de inntreffer, og utnytt mulighetene på beste måte.

Gjenglemt kurskatalog

En av Banduras viktigste teser er at tilfeldigheter i stor grad påvirker våre liv. De styrer våre valg av partnere, karriere, livsretning. Men vi trenger ikke være viljeløse ofre for skjebnen.

— Vi kan ikke bestemme over disse tilfeldige, ofte trivielle opplevelsene, men vi kan lære å utnytte dem til vårt eget beste, sier Bandura til BT.

80-åringen gir flere eksempler fra tilfeldighetenes spill i eget liv. Som 19-åring fikk han hver morgen skyss til skolen av kompiser som hadde time tidligere enn han. Derfor pleide unge Bandura å gå på biblioteket for å slå i hjel ventetiden. En dag hadde noen lagt igjen en kurskatalog på et bord. Han bladde i den, og oppdaget tilfeldigvis et kurs i psykologi, som gikk tidlig om morgenen.

— Jeg tenkte at det kunne være grei tidtrøyte og løse problemet. Kurset ble min introduksjon til psykologien, sier Bandura, som allerede tre år senere hadde fått sin første akademiske utmerkelse i psykologi.

Et annet eksempel er møtet med henne som skulle bli hans livsledsager. Bandura og en kamerat kom litt for sent til golftimen. Guttene fikk ny tid litt senere på dagen - like etter to jenter. Et halvt år senere var Bandura gift med den ene.

— Hadde jeg kommet tidsnok, ville våre veier aldri krysset hverandre, sier han.

Foreldrerollen viktig

Moren kom fra Ukraina, faren fra Krakow. Ingen av dem hadde utdannelse, og Bandura vokste opp i enkle kår i en småby nær Edmonton, Alberta. Skolens ressurser var også nokså begrensete. Det er disse erfaringene som lærte Bandura å leve som han i dag lærer.

— Mangelfullt skoletilbud kan være en risikofaktor for akademisk utdanning, men i mitt tilfelle var det en fordel. Det lærte meg å ta kontroll over egen læring.

Foreldrene oppmuntret ham til å skaffe seg mer kunnskap, til å reise og utvide perspektivet sitt.

— De lærte meg at jeg hadde flere valg. Jeg kunne bli i småbyen resten av livet, jobbe som landarbeider, spille biljard og drikke øl i helgene. Eller jeg kunne reise vekk, få meg utdanning eller ta andre valg, sier Bandura til BT.

— Hvor viktige er foreldre når det gjelder å motivere barn?

— Svært viktige! Foreldre kan lære ungene at de selv har innflytelse over sin egen utvikling, læring og livskvalitet. Gi barna gode erfaringer, og utfordringer de han lykkes med Gi dem så enda tøffere utfordringer, og lær dem at suksess ikke alltid er selvsagt. Barn må også lære seg å mislykkes, og bruke erfaringen som en positiv, ikke demoraliserende, kraft, sier Bandura, og fortsetter:

— Ser barn at andre barn lykkes, blir de motivert til å prøve selv. Det er også viktig at voksne gir uttrykk for at de tror på barnet, og ikke utsetter det for situasjoner det ikke kan klare å mestre. Dette er viktige strategier for å skape optimistiske barn med selvtillit, og gi dem motstandskraft til å takle motgang.

80-åringen er for øvrig optimistisk på vegne av kommende generasjoner barn.

— Med tilgang til internett og ny teknologi kan barn av i dag utøve langt større kontroll over egen læring. De som mestrer disse verktøyene, vil gjøre det bra. Men de som ikke klarer det, blir satt lenger og lenger tilbake, sier Bandura.

Norsk røykfri-kampanje

Bandura har drevet utstrakt forskning gjennom mange år, og teoriene hans blir i dag anvendt innen en rekke fagområder, blant annet sosialpsykologi, arbeidsliv og offentlige helsekampanjer.

Tankegodset hans er overførbart ikke bare til individet, men også kollektivet. En av Banduras kjepphester er at folk må lære å ta kontroll over egen helse. Den norske «VÆR røykFRI»-kampanjen bygde langt på vei på hans arbeider.

— Etter hvert som folk lever lenger og lenger, blir risikoen for å utvikle dårlige vaner større. Utfordringen er å holde seg frisk hele livet, uten å utvikle alvorlige sykdommer. Nøkkelen er forebygging og hjelp til selvhjelp, og motivere folk til å trene, stumpe røyken og spise sunnere.

Sier Bandura, som selv går foran med et godt eksempel, og ser femten år yngre ut enn han er. 80-åringen er fremdeles i full aktivitet, og har til dags dato mottatt ikke mindre enn 16 hedersdoktorater ved universiteter i Europa og USA. Men hvordan er det egentlig å bli sammenliknet med Freud?

— Surrealistisk. Jeg kom fra en liten by i Canada, endte på Stanford University og blir sammenliknet med slike navn. It's surreal to me.