ØIVIND ASK

Stort sett er alt under kontroll, merker vi, for senterlederen har full ro når vi rusler rundt i riket hans.

Det moderne nissehuset venter på de to skuespillerne Irene Ahnell og Lars Sveinung Lid. De var her i fjor også og gjorde stor lykke. Det kan vi forstå, for de er leid inn fra barneforestillingen «Jakten på juleskurken» i Logen. I taket dingler julelysene.

— Det er også viktig å markedsføre oss selv, nikker Jan Rognaldsen. Med «oss selv» tenker han på de 80 butikkene på Vestkanten.

— Det nytter ikke å slappe av, men heldigvis har sentrene et godt samarbeid seg imellom, selv om vi er konkurrenter.

- Hei, hvordan går det?

For to år siden overtok han som senterleder, eller markedssjef, som tittelen egentlig er. Det innebærer at han har totalansvaret for både Vestkanten og Vannkanten.

En vesentlig del av jobben er å kommunisere med alle de 1000 som arbeider på senteret. Det virker som han har teken på akkurat det, for på rusleturen vår blir det mange «hei», og vinking til kjente vi passerer.

Jan Rognaldsen har lang erfaring i å snakke med folk, for nesten hele livet har han jobbet med reklame eller media. I mange år hadde han ansvaret for Frank Shorter-agenturet på Vestlandet, da han var ansatt hos Bjørn Rune Gjelsten i Molde. Deretter jobbet han som tekstforfatter og konsulent hos Danielsen reklamebyrå i ti år, før han livnærte seg som frilans sportsjournalist og allrounder i BT, NRK og TV-Bergen. For fire år siden ble han ansatt i Stor-Bergen Boligbyggelag, som eier Vestkanten, og overtok som markedssjef for to år siden.

Da skal han inspirere og informere. Og selvsagt planlegge, blant annet senteravisene, men også alle juleaktivitetene.

— Jeg ser at pynten og lysene er på plass.

— Jo da, mandag. Jeg vet det er tidlig, men vi må bare følge med. Lagunen var enda tidligere.

— Men hva gjør du når du ikke tenker jobb?

Trommeslager i Dræggens

— Jeg er veldig opptatt av sport, og elsker fjellet. Vi har hytte på Ustaoset, der samboer Kjersti og jeg går mye turer. Men vi er også blitt begeistret for Italia. De siste årene har vi vært på loffen i Toscana, tatt fly til Milano, kanskje leid oss en bil og overnattet litt her og litt der, mest tilfeldig.

Jan Rognaldsen vokste opp i Gimleveien og var elev på Fridalen skole. Han hadde ingen naturlige forbindelser med Sentrum, men merkelig nok begynte han i med friidrett i Viking, og ble trommeslager i Dræggens Buekorps.

— Grunnen til det var at noen av foreldrene til kameratene mine dro oss med, så jeg har løpt mange runder på Skansemyren. Jeg fikk ikke tid til så mye annet enn friidrett, buekorps, fotball på Nymark og håndball i Norrøna. Men det var en gøy tid, ler han.

Litt tid til annet ble det likevel til slutt, for han har voksne tvillinggutter på 24 år.

Men idrettsinteressen har han holdt ved like. I 20 år har han vært med i Tirsdagsgjengen på Stadion, og derfra ble han rekruttert fire år inn i Brann-styret i 1996.

— Trener du fortsatt?

— Jo da, på Spenst her på senteret. Men jeg bruker bilen til jobb, selv om det bare er fire minutters kjøring. Jeg våger meg rett og slett ikke ut i trafikken på sykkel.