Lørdag 27. juli 2013: -  Det var det siste jeg så til familien på de neste fire årene.

Sigbjørn Aanes, Høyres kommunikasjonssjef, stiger inn i Høyre-bussen og tar en titt på et samlet norsk pressekorps. Dagen før rakk han så vidt å plukke jordbær med familien et par timer, forteller han. Men nå braker det løs, i dag er det valgkampstart og om seks uker er det valg. Om alt går som det skal, vil han de neste årene tilbringe minst like mye tid med Høyres første kvinnelige statsminister, som med sin kone.

Og her har han jaggu samlet en buss full av presse.

- Sånn er det blitt, sier kommunikasjonsrådgiver Rolf Erik Tveten, han klarer ikke å skjule at han er fornøyd med oppmøtet.

NRK, TV 2, NTB, VG, Dagbladet, Dagens Næringsliv, Bergens Tidende og Aftenposten; alle har de gnidd sommerferiesøvnen ut av øynene og tatt morgenflyet til Stavanger. Der har de stilt seg pent i kø inne på den blankpussede Høyre-bussen, alle for å få sin helt personlige vinkling på Erna. «Muligheter for alle», står det på bussen. «Alle skal med», ville kanskje Arbeiderpartiet sagt. Og sannelig, her skal alle få sitt. I alle fall litt. Fem minutter her, et sykehjem der og en direktesending både her og der.

Bussen skal frem,  Høyre skal vinne valget, og selveste Erna skal guide oss opp over hele det blå beltet fra Stavanger til Bergen. Det nye Norge glinser av olje og laks og nydesignede funkispalasser. På frontruten er det smurfer, i setene sitter et lydig pressekorps.

- Hvis vi ser noe gøy, stopper vi, sier kommunikasjonssjefen. Bussen er bunkret med både Fjordland, melkesjokolade og Paracet til dagen derpå, opplyses det. Dette kan bli ellevilt.

FERSKING: 28 år gamle Erna Solberg er nyinnvalgt på Stortinget i 1989. Etter valget i 1989 tok hun sete i finanskomiteen, og danner, sammen med blant annet Kristin Clemet, et uformelt nettverk av nyvalgte, kvinnelige representanter som støttet hverandre. Dette er Bergens Tidendes fotograf Håvard Bjellands første bilde av henne.

Inn kommer Erna.  Stjerna. Snart er hun muligens ikke bare Bergens første statsminister siden skipsreder Johan Ludvig Mowinckel takket for seg i 1935, men også nasjonens andre kvinnelige statsminister. «God morgen, god morgen», sier Erna-stjerna, hun fremstår med stor autoritet. «God morgen», svarer pressekorpset, som nå er fraktet til et stavangerhotell.Solbrun, blåøyd og blåkledd. Lett i luggen. Det er første dag av hennes livs viktigste valgkamp. Hele livet har hun jobbet for dette. Hun er moden. Klar.

Og så våkner hun til en krise på VGs forside:

«Høyre-politiker hacket nakenbilder av jenter».

Det var som bare.

La oss gå  to år tilbake, til november 2011. Høyre har akkurat gjort et heidundrende kommunevalg. Toårsplanen mot stortingsvalg og regjeringskontorer er lagt, og en kilde sentralt plassert i systemet forteller om strategien.

- Vi skal spise av vennene våre. Og av fiendene. Vi skal gjøre ti ganger så mange sykehusbesøk som bedriftsbesøk, sier kilden.

De skal bygge symbolet på det nye Høyre. Det brede, folkelige Høyre, som de kaller det. De skal snakke om det sosiale og bygge troverdighet på dét.

Borte er Jern-Erna. Borte er en norsk Angela Merkel. Og hun skrev det jo selv, Erna, da hun fylte femti og ga ut boken «Mennesker, ikke milliarder»: Folk flest oppfattet Høyre «som et kaldt parti». Et parti som ville «sette bestemor ut på anbud».

Så det er blitt  en del institusjonsbesøk. Smil, småprat, klemming og lytting.

Einar Sigurd Hansen, for eksempel. Født i 1937 på Utsira, med både sildefiske, islandsfiske og revisorvirksomhet på rullebladet, før han flyttet inn på Vea sykehjem i Høyre-styrte Karmøy. I dag fikk han klem av både Erna og andre Høyre-damer.

Møtene med enkeltmennesker former Høyre-politikken mer enn mange aner, sies det.

- Etter valget i 2005 sa jeg at vi måtte tenke nytt. Vi spisset det vi allerede var gode på, og ble bredere på det Arbeiderpartiet var gode på. Jobbet systematisk med å fremstå som et helhetsparti. Jeg har nok også større interesse for disse tingene, enn mine forgjengere. Jan Petersen var kjempeopptatt av utenrikspolitikk og økonomisk politikk, men kanskje ikke den største sosialpolitikeren Høyre har sett. For å si det sånn. Sier Erna.

- Du må hilse Jensemann! Bare si «takk for nå, Jensemann!», hoier Hansen.

Utenfor sykehjemmet  er kommunikasjonssjef Aanes dukket opp igjen. Til nå har han holdt seg diskré bak i følgebilen til PST. Der kan han telefonere uforstyrret. Han står midt i hacker-krisen fra VG. Nå briefer han Erna om at hackeren heter Tor Johannes Helleland og administrerer sosiale medier for Høyre. 24-åringen er sønn av stortingsrepresentant Trond Helleland og stesønn av Linda H. Helleland. Paret er personlige venner av Erna. Hun har for lengst vært tindrende klar i mediene; hackeren må si fra seg alle Høyre-verv. Erfaringen fra både fjorårets Warloe-narkosak og Ditlev-Simonsens skattesnyteri, som klusset til valgkampstarten i 2007, har lært apparatet at Erna må reagere raskt og resolutt.

- Jo da. Håndteringen av sakene er viktig. Og vi lærer også av hva andre partier gjør. Nå må vi holde fokus på resten av valgkampen og partiets interesser, og samtidig ta vare på ham som har gjort noe galt, og familien hans. Vi må plassere oss rett.

BEDRE LØSNINGER: Henning Warloe takkes av på landsmøtet i 2013, kun et par måneder etter at han ble dømt for bruk og erverv av narkotika. Da Warloe-saken sprakk året før, var Erna raskt klar på at han kunne glemme renominasjon til Stortinget. En typisk Solberg-håndtering, sies det. Hun beskrives som krevende og tøff, men på landsmøtet viser hun også raushet: - Jeg håper faktisk vi vil se deg i nye roller i Høyre i fremtiden, sier hun. - Jeg satte stor pris på det Erna sa, og er forberedt på å vise meg tilliten verdig, har Warloe, eks-norgesmester i trylling, senere uttalt.

«Hundre prosent  tilfeldig», sier Erna. Det er «hundre prosent tilfeldig» om hun blir statsminister. Det er det selvsagt ikke. Riktignok ble hun Unge Høyre-dame mest som protest mot raddis-venninner. Og bortsett fra litt smugrøyking, falsk legitimasjon på polet og en gambisk kjæreste, var hun en helt vanlig, prektig pike fra Kalfaret, med speiderbakgrunn og Høyre-formann Sjur Lindebrække som nabo.

Men Erna Solberg har jobbet jevnt og trutt og trofast. 25 år er gått, siden hun som 27 år gammel student — også «helt tilfeldig» - havnet på Stortinget.

Riktignok vandret hun lenge i skyggenes dal. Men så ble hun minister, og så ble hun Jern-Erna, og så ble hun partileder. Og nå, nå går hun i lyset. Hun liker det. Det er dette hun har jobbet mot. Det er dette hun er laget for.

Det var ikke  gitt at det var slik det skulle gå. Det så svart ut, rett og slett. Stortingsvalget i 2005, for eksempel, ble tidenes dårligste for Høyre, med 14 prosent oppslutning. Noen mumlet om at hun måtte gå. Men Erna klorte seg fast, partiet endret strategi - og innen 2009-valget snakket alle om «Erna-effekten». På en historisk god høyrebølge red hun deretter gjennom fire nye, rødgrønne år, til kommunevalget i 2011 og 28 prosent. Høyre var blitt et folkeparti. Og i år har VGs valgomat bare to alternativer: Jens eller Erna.

Bussen går videre  med stø kurs. Føttene er hovne, Erna vipper på pumpsene. Er de ikke litt vel upusset, forresten, for en statsministerkandidat på valgkampåpning?

Bak i bussen er Dagbladet Magasinets hjemme hos-reportasje fra Erna og Sindre Finnes for lengst et tema. Oppslaget gikk som en rystelse gjennom norsk middelklasses hvitmalte hytteidyller og designkjøkken. Så langt fra Narvesens 134 (!) interiørbladtitler var denne folkeheimen, så ribbet for Arne Jacobsen og PH-lamper, at oppslaget ble gjenstand for dypsindig analyse i flere aviser; Var dette genial strategi? Skamløst folkefrieri? Eller en kommunikasjonsfaglig krise? Kunne den i så fall utnyttes som strategi?

**- Flere har altså ** analysert hvor iscenesatt huset vårt er. Høyre-folk bor jo ikke sånn, har ikke strykejernet fremme sånn. Det blir … eh … litt i overkant. Det er så fullt av fordommer. For høyrefolk, de spiser indrefilet og foie gras, for det serverte Oslo Høyre på årsmøte. Men rundt i dette landet er det like mange Høyre-folk med dårlig smak som med god smak, sier en litt oppgitt statsministerkandidat.

JULE-EN-TO-TRE: Ikke et utpreget ryddig hjem, ikke et utpreget stilig hjem, og en halvtime før gløgg-gjestene kommer, har Solberg-familien ennå ikke fått maten helt på plass. Men grønnsåpetrikset virker fremdeles, juletreet har de pyntet – og snart fylles stuen med familie og gamle venner. Det er jul.

- Hvordan tror du familien vil trives i statsministerboligen?

- Det er jo sikkert fint der. Jeg har aldri vært der.

- Har du aldri vært der?

- Aaaaaldri vært der. Jeg har bare sett det rommet der Jens holdt nyttårstalen. Og det så jo greit ut. Nei, jeg kommer nok fremdeles til å være mest opptatt av politikk. Marerittet kommer til å være å flytte. Jeg hater å flytte, sier Erna.

- Hva er det første du gjør, den dagen du blir statsminister? Spretter en sjampis?

- Bekymrer meg for hva vi skal endre i statsbudsjettet, kjenner jeg meg selv rett. Leter etter finter fra den avgående regjeringen. Jeg tror ikke det blir så mye sjampanje. Jeg er innstilt på lite vin i årene som kommer, ler Erna, som er kjent for å være glad i rødvin.

Hun tar ikke lenger forbehold om valgseier.

- Det kan bli en stor endring å bo i statsministerboligen?

- Jo da. For familien blir det jo noen endringer. Et annet sted å bo og sånt. Men mitt fokus er politisk, sant. Mulighetene til å gjennomføre. Et helt annet ansvar.

- Og en helt annen makt?

- Det er jo dette jeg har lyst til. Å ha makt til å gjennomføre de politiske tankene.

- Synes barna dine at du er for lite til stede?

- Ja. Det har de nok syntes, i perioder.

I kvinnebladet  Tara poserte Erna Solberg i sommer med full styling, inkludert en nusselig valp.

- Dere har virkelig bygget en veldig mye mykere Erna ut av Jern-Erna?

- Vet du, jeg reagerer sånn når noen sier «bygget». Folk tror at dette er kalkulert. Når det strykejernet står ute på kjøkkenet mitt, så er det faktisk fordi noen har strøket klær. Det var ikke engang meningen at Dagbladet skulle inn på kjøkkenet. Det er bare sånn som skjer. Fotografen ville ha andre bilder.

- Du, det var jo ganske rotete på kjøkkenet?

- Ja, det var ganske rotete. Men sånn er det, når rådgiverne er på ferie, og journalistene slipper løs på partilederen.

- Det var helt tilfeldig, altså?

- Ja. Altså, jeg har litt avslappede skuldre på sånt. Sant?

- Er det irriterende med alle disse spørsmålene om hus og heim? Jeg ville kanskje ikke stilt Jens de samme?

SMÅBARNSMOR: Kommunalminister og småbarnsmor. Gardermoen, på vei til Bergen i februar 2003. Den lille, sinte blånissen er sønnen Erik, i dag 14 år.

- Nei, jeg irriterte meg mye mer over dette i min tidlige karriere. Sånt er både en ulempe og en fordel. Ulempen er at menn bygges mer på makt, fordelen at folk føler større nærhet til oss kvinnelige politikere. Men særlig for unge kvinner er det egentlig et drawback. De virker som om de er mindre politiske enn sine mannlige kolleger, og det er faktisk ikke sant. Noen klisjeer  er for fristende for journalister til å droppe. «Jern-Erna», for eksempel.

- Ingen som kjenner meg eller mitt politiske virke ville tenke at det passet på meg.

- Det har vært en del fokus på «nye Erna»? Du skal blant annet ha gått ned tretti kilo?

- Det der kommenterer jeg ikke. Jeg synes det er helt tullete. Ja, jeg sluttet å røyke og la på meg. Det gjør omtrent alle. Og så har jeg gått ned i vekt igjen. Det går opp og ned. Men det der bør være helt uinteressant for folk. Jeg må selvsagt forholde meg til at folk er litt sånn, men det trenger jo ikke å bety at jeg må bidra til det. Det er ikke det jeg driver med. Folk får bare holde på. I 2009 ble jeg «ny» minst fire ganger. Da kommenterte Dagbladet sarkastisk at «nå er det gått tre timer siden Erna ble ny sist». Ganske mange damer klipper håret etter småbarnsperioden, når de endelig begynner å se seg selv i speilet igjen.

- Du virker ukomfortabel med at disse endringene omtales?

- Jeg irriterer meg over at man tror at politikk er så iscenesatt, at det er så mye regi på ting, hokuspokus.

- Er det ikke det da?

- Nei.

- Litt er det vel?

- Mye mindre enn folk tror.

- Det er bra med regi rundt deg nå?

- Nei. Altså, hvis du mener tilrettelegging for at jeg skal gjøre jobben, og at noen organiserer for dere, så ja. Ellers hadde livet mitt gått i stå.

På ferjekaien  mens hun deler ut Høyre-folders, når hun suser rundt på formålsløs shopping: siden juni har Erna stadig vært omgitt av kraftige, mystiske menn. De har propper i ørene. De er politivakter.

- Hva skjedde, helt konkret?

- Ingenting. Det var bare summen av alt.

- Jeg kan ikke se dem her?

- Det er fordi jeg ikke har fortalt at jeg skal møte dere. Ut valgkampen skal de følge meg litt tettere. Jeg tror det er flere i Regjeringen som har politivakt nå enn tidligere. Jeg hadde det jo da jeg var statsråd, men jeg bare bestemte meg for å ikke ta hensyn til det. Men du kan forsøke BH-prøving med to menn med propp i ørene utenfor. Man blir veldig effektiv.

Livvakt,  150 reisedøgn og barn som snakker østlandsk: for å være «hundre prosent tilfeldig» har Ernas karriere kostet en del.- Det vanskeligste er at det jeg driver med er egoistisk overfor familie og venner. Det blir veldig mye på mine premisser.

- Er dette noe du krangler med Sindre om?

- Nei. Vi krangler sjelden. Men innimellom skulle jo både unger og mann hatt litt høyere prioritet.

Barna Ingrid og Erik er oppvokst i en relativt beskjeden stortingsleilighet i Hoffsveien på Skøyen, altså veien der Anders Behring Breivik satt på gutterommet hos mor og klattet på manifestet sitt.

- «Han har jeg sett på butikken», tenkte jeg da jeg først så bilder av ham. Det var veldig rart, sier Erna. Om kvelden 22. juli så hun TV-kameraene utenfor morens leilighet.

Det er to år siden nå, og Erna synes ikke vi har tatt et godt nok oppgjør med grumset, der Breivik hentet ideologisk næring.

- Jeg synes vi kunne konfrontert mer. Vi må jobbe for at ungdommer ikke går på disse påstandene eller svart-hvitt-tankegangen om at islam er en ond religion, at det ikke finnes moderat islam. Men dette er så utmattende diskusjoner. Det er så mye hatretorikk som er så vanskelig å bekjempe. Jeg ser det på min Facebook-side. Folk kommer med de rareste påstander.

- Barna dine er oppvokst på blendahvite Smestad. Hvordan snakker du med dem om dette?

- Jeg var med datteren min og klassen hennes til Auschwitz og Sachsenhausen. Disse vestkantungene hadde utrolig godt av å få satt det vi så der i relieff. Det går en polsk jente i klassen hennes. Å få høre at hun skulle være mindre verdt enn de norske … jeg så at det gikk inn på dem.

For første gang tar politikeren en pause. Hun blir blank i øynene.

- Jeg var forbauset over hvor reflekterte de var. Å dra på tur med en niendeklasse fra Ris var faktisk ikke nedslående. Jeg tror ikke vestkantelever er verre på sånt enn andre, faktisk tror jeg det er litt verre en del andre steder i denne byen. Det man tar opp i klassen her, tør man ikke ta i andre steder, fordi man får foreldre som reagerer og sier at «nei, jødeutryddelsen har ikke skjedd». Vi må våge å snakke om dét også. Også minoritetsungdom må lære av historien.

Kommunikasjonssjef  Sigbjørn Aanes fulgte ikke Erna helt hjem den helgen hackersaken sprakk. Han hoppet av Høyre-bussen på Halhjem, kastet seg i en taxi og tok et tidligere fly til Oslo. Det ble ikke akkurat annonsert på høyttaleren.

TRENER ALENE: ...kun etterfulgt av BT og PST.

En dag tidlig i august møter vi Erna på trening. Hun kommer gående i treningstøy med politivakten. Bak henne kommer den sorte PST-bilen. Ellers er hun alene. Fremdeles vil hun ikke høre snakk om at rådgiverteamet har noen som helst makt.- De er med i prosessen og gir råd, men det er ledelsen i Høyre som tar beslutninger og trekker retninger.

- Din nærmeste rådgiver er Haakon Dagestad. Han ser du mer enn du ser Sindre?

- I antall timer, kanskje. Jeg gjør nok det.

Høyre hadde  vandret i lyset lenge nå. De var i form, de satt helt rolig i båten. Så kom pornohackingen. Og pappaperm-debatt. Og brutte formuesskatt-løfter. Og nå, en måned før valget, kan man få inntrykk av at det er Erna som er sjef her i landet, og de rødgrønne som er i opposisjon. Kom Høyres formtopp for tidlig?

- Arbeiderpartiet spiller opposisjon, fordi de ikke har noen nye ideer om bedre løsninger. Ikke sant? Skriv det. «Nye ideer og bedre løsninger». Så får jeg brownies-poeng, sier Erna, og forklarer noe om et belønningssystem for speidere.

- Rådgiverne mine får brownies-poeng når de får inn slagordene, presiserer den tidligere speider-meisemoren.

- Om vi blir større enn Arbeiderpartiet, er jeg ikke sikker på. Akkurat nå er det mulig de diskuterer internt om de valgte rett strategi. Jeg tror folk ønsker å høre hva politikerne selv vil, ikke bare hvor dumme de andre er. Så får vi se da, 9. september, hvem som får rett.

SABELTANN: Jamie Khan (4 og et halvt) bryr seg lite om damen som kommer og banker på bilvinduet med masse fotografer på slep. Han har vært på tur med Hanne Gjerde og mamma Sarah Khan. De liker tanken på ferjefri E 39, men politisk står de langt, langt til venstre for Høyre. - Jaja. Det er nå bedre enn FrP, sier de, når Erna er gått.