underlige bergen

ELISABETH LANGELAND MATRE Elisabeth.matre@bergens-tidende.no

Kanskje like greit. Fristelsen for å snu allerede ved den grønne, plakatkledde inngangen på Lidohjørnet ville muligens blitt for stor. Men ned skal vi – for å se nærmere på hva som befinner seg under Bergens humpete gater.

– Uh, skal vi ned her? grøsser Sissel-Marie og Kathrine, som er på utplassering fra Voss gymnas og vil være med på vår vandring.

– Er det rotter her? spør de forsiktig og tar hendene motvillig ut av lommene for å klatre ned stigen under jorden.

Rør på rør på rør Det lukter mur og kald kjeller. Et par plussgrader og ikke særlig med ekko. Lysstoffrør i taket. Den tekniske kulverten er fire hundre meter lang, tar en nitti graders sving sånn cirka ved Den blå steinen og ender i Byparken.

Vår lokale veiviser, Rune Jensen fra kommunens tekniske avdeling, forsikrer om at ingen har observert rotter i tunnelgangen. Bare en bitte liten mus én gang, inne i et lite rør.

Og rør er det nok av. Vannrør, avløpsrør, teleledninger og elektriske ledninger. Det er derfor den ble bygget, kulverten.

– Nå slipper man å grave opp gatene i dette området hver gang man skal legge en ledning eller kabel, forklarer Jensen.

Tjue millioner kostet det å legge den tre meter høye tunnelen, som stod klar våren 1992.

En drøm for Olsenbanden? Vi vandrer videre med freidig mot. Forbi et svært plastspann der man kan ta prøver av vannet som skal til Nordnes og Nygårdshøyden.

– Ovenfor oss her har vi banken, peker Rune Jensen opp i betongen og forteller at det går historier om sikkerhetslukene i asfalten og planer om å lure seg inn i minibankene.

– Det er nok ingen god idé, man ville ikke kommet noen vei, humrer han. Dårlige sjanser for det store kuppet her, ja.

På mystisk vis har noen klart å tagge på en av veggene. Og et og annet sted ligger papir og rusk.

– Det har av og til vært noen blåturer her. Men vi forsøker å avvise den slags henvendelser, sier Jensen. Vi er fremme under Olav Kyrres gate. Klatrer opp den støvete stigen.

– Who are you? Spør to britiske turister og ser med store øyne på folket som tyter opp av asfalten. Jensen låser omhyggelig igjen, og forklarer dem sammenhengen.

Vel, det var ikke så skummelt der nede. Mer guffent på oppsiden, der kulden kryper ned innenfor jakkekragen. På vår neste underjordiske vandring får vi prøve å oppsøke noen edderkopper. Kanskje.