Det har ikke medført at stallen i Betlehem og barnet i krybben har mistet sin magi for Henrik Louis von Achen, professor i kunsthistorie. Han har spesialisert seg på kirkekunst og religiøse motiver, og er dessuten diakon i St. Pauls menighet i Bergen.

— Det er et motiv som ikke blir utslitt. Selv med alt krimskrams rundt, så er det et kunstverk. Det er som frasen «Jeg elsker deg». Det er en klisjé helt til du står foran din elskede og skal si nettopp disse ordene, sier Achen, som også mer generelt sett er optimist på julens vegne. Han blir ikke nedtrykt av at julen for mange er en familiefest uten noe religiøst ankerfeste.

— Julen handler jo om familien, den hellige familien. Og at familien finner sammen i julen, det er jo godt, sier Achen entusiastisk på sitt avslepne dansk.

— Julen kan ikke kveles. Selv ikke når det bare er kosen igjen. Det er ikke slik at alt i den menneskelige verden er stygt, mens troen er fin og from, sier Achen. Han peker på at kirken overtok den hedenske skikken med midtvintersblot. Allerede i førkristen tid feiret menneskene at solen snudde, og lyset var på vei tilbake.

— Våre forfedre hadde ikke de riktige navnene på det de gjorde, men de søkte sammen og tente lys. Det betyr jo at de hadde forstått noe. Rammene ble gitt senere, sier Achen. Han mener at når all den ytre staffasjen som kjennetegner dagens jul blir ryddet bort, er det dette dypt menneskelige aspektet som er igjen.

  • Dypt menneskelig, og dermed dypt religiøst, hevder professoren.

ST. PAUL: Julekrybben i St. Pauls kirke i Bergen. Krybben settes opp rett før jul.

FOTO: ØRJAN DEIZ

ARVESTYKKE: Vivien Toledo er veldig glad i julen, og hvert år er det like stor stas når familiens julekrybbe fra Chile blir funnet frem. Familien pynter ferdig til jul tidlig i desember. FOTO: ØRJAN DEISZ
ST. PAUL: Julekrybben i St. Pauls kirke i Bergen. Krybben settes opp rett førjul. FOTO: ØRJAN DEISZ