Han var utrolig sterk og flink til å passe på husdyra, særlig hestene. For denne innsatsen ble han belønnet med klær og god mat og drikke. Særlig var det viktig å huske nissen på julekvelden, da skulle han ha rømmegrøt.

Kunne være ondskapsfull

Dersom en ikke behandlet nissen godt kunne han bli ondskapsfull og kunne skade både folk og dyr. Det fikk en dreng i Ogndal erfare. Han spiste selv opp den grøten han hadde fått med for å gi til nissen.

Da nissen oppdaget dette ble han så sint at han tok drengen, brettet han sammen og satte han tvekroket inn i møkkagluggen.

Der satt han fastklemt helt til husbondsfolket kom i fjøset første juledag. Det fortelles at han aldri ble noe til kar mer etter denne hendelsen!

Gårdsvettene ble til julenisser

Opprinnelig het nissene vetter og var ikke spesielt knyttet til julen, gårdsvettene holdt til på gården hele året.

Ordet nisse kommer fra den nederlandske helgenen St. Nicolas. (6. desember er det Nicolas-messe. Se primstaven) Denne St. Nicolas var forløperen til den amerikanske nissen, Santa Claus, og som etter hvert også har trukket de gamle, norske gårdsvettene inn i norsk julefeiring.

Illustrasjoner på norske julekort, blant annet, har vært sterkt medvirkende til å fremstille gårdsvetten som en julenisse.

Kilde: Birger Sivertsen ”Mari Vassause”, Aschehougs Konversasjonsleksikon

Fjøsnissene i Fyllingsdalen

I eldre tider var det mange fjøsnisser i Fyllingsdalen også, men etter at fjøsbygningene ble revet ble de husløse.

I dag vet vi ikke helt sikkert hvor de holder til, men forfatteren av disse linjene tror at nissene nå før jul søker kontakt med folk for å se om det fremdeles vanker litt julegrøt for husløse nisser. Får du øye på dem så stell pent med dem!

Fyllingsdalen Historielag og de gjenværende fjøsnissene ønsker BT-leserne en god jul !

Skal tro om noen kommer med grøt til oss i år?
Aud Sælensminde
Aud Sælensminde
Aud Sælensminde