Dette er en vanskelig film å forholde seg til, i positiv forstand. Den tar opp ubehagelige temaer: Voldtekt og overseksualisert ungdom. Den streifer også innom andre: Kulturelle motsetninger, oppdragelse, ungdomsfyll og ikke minst den moderne kjønnskampen.

Problemet er ikke at regissør Daniel Fridell ikke behandler disse temaene bra. Det gjør han, stort sett. Problemet er at filmen han lager ikke blir god nok.

Historien er grei, og dessverre nokså troverdig. Det er først og fremst karakterene som ikke fungerer. Fridell skal altså fortelle en vanskelig historie om voldtekt i et ungdomsmiljø. Et miljø der seksualiteten har fått et kraftig forsprang på fornuften, og der pornografi og dypt forankrede fordommer dikterer kjønnsrollene. Dette er problemstillinger vi kjenner. Fridell trenger ikke bruke storsleggen for å hamre dem hjem. Men han gjør det likevel.

Ungdommene her er nemlig ikke hele mennesker, kun seksuelle vesener under forkvaklet utvikling. Guttene er voldelige, vandrende peniser med irrasjonell kvinneforakt. Jentene er hjelpeløse og ubevisste, og tyr til striptease og alkohol for å døyve usikkerheten. Det er en karikert skildring av en vanskelig ungdomstid som må ende opp med voldtekt og tragedie. Det er bare et spørsmål om tid. Men finnes disse menneskene i virkeligheten? Eller har han tegnet dem så karikerte for at vi skal slippe å identifisere oss med dem?

Når det likevel fungerer på ett plan, er det først og fremst skuespillernes fortjeneste. Fridell har helt tydelig gitt ungdommene akkurat nok spillerom til at de redder manuset fra å kveles i sine egne klisjeer. Historien er også rått og usminket fortalt, noe som kler den litt klønete formen, og låner den mer troverdighet. Du får sympati for disse snodige karakterene, og det er ikke noe jeg synes Fridell kan ta for mye av æren for.

Som undervisningsopplegg, eller bare som utgangspunkt for diskusjon, kan nok «Si at du elsker meg» fungere ganske bra. Som film holder den mål, men dessverre bare så vidt.

LARS HOLGER URSIN

TROVERDIG: - Historien er grei og dessverre nokså troverdig. Det er først og fremst karakterene som ikke fungerer, mener BTs anmelder om «Si at du elsker meg».
Filmweb