De tidligere veiene til Åsane fra Bergen har vært mindre omdiskutert, men veiprosjekt vil alltid etterlate seg spor i arkivene.

Den Trondhjemske Postvei

Den første veien til Åsane er beskrevet av Henrich Løndahl i 1779, og ble kalt den «almindelige Aase-Wej». Det er denne veien som ble utbedret på 1780-tallet og som senere er kjent som Den Trondhjemske Postvei.

Deretter kom riksveien fra Bergen til Steinestø som sto ferdig på 1870-tallet. I forbindelse med planleggingen av denne riksveien ble det på 1860-tallet laget et kart.

Kartet viser den gamle veien, som er Den Trondhjemske Postvei merket med oransje strek på kartet. Den Trondhjemske Postvei gikk fra Bergen via Korskirkens landsogn (Sandviken), over fjellet til Eidsvåg, over Rolland til Mellingen, via Rimmaskaret og over til Tellevik. Fra Tellevik fortsatte postveien med båt til Isdalstø.

Mennesket slæbe afsted som Lastedyr med store Byrder paa Ryggen, og Hesten benyttet som Kløvhest

Riksveien

Forslaget til en ny veitrasé fra Bergen til Åsane viser med rød strek på kartet. Denne veien var foreslått med flere svinger over Eidsvågsfjellet, i motsetning til den gamle postveien som gikk mer rett opp og ned.

Den Trondhjemske Postvei er merket med oransje strek, mens forslaget til en ny veitrasé vises med rød strek. Kartet er i målestokk 1: 50 000 og er utrolig rikt på detaljer. Det har med navn på fjelltopper, vann, dessuten er det navn på alle gårdene i Åsane, i tillegg til en mengde husmannsplasser og viker. De fleste steder der det bodde folk, er det tegnet inn små røde figurer for å vise at her er det bygninger.
Tom Myrvold, Statsarkivet i Bergen

Dessuten skulle ikke den nye veien følge postveitraseen over Rolland, men gå over Åstveit gjennom Stamskaret til Haabroen (se bilde).Derfra skulle veien igjen skille lag med den gamle postveien som gikk via Aasene kapell (Åsane gl. Kirke) innover Dalabygda over Rimmaskaret. Den nye veien skulle gå mellom Langavatnet og Liavatnet til Vågsbotn og videre over Eikås (Vikaleitet) og nedenfor Brurås og langs Lone (Haukåsvassdraget) utover til Hylkje og Steinestø. Dagens E-39 fra Vågsbotn mot Steinestø følger stort sett den gamle riksveitraseen.

«Slæbe afsted som Lastedyr»

I tillegg til selve kartet er det også detaljerte beskrivelser av de planlagte veistrekningene. Disse beskriver landskapet den nye veien skulle legges i, som for eksempel om det er en strekning med tuet myr, eller om det er steinete, vått eller bratte stigninger.

I tillegg er det nevnt noen bygninger som ligger langs den prosjekterte veien, to slike bygninger er nevnt på Eikås. Der var det to torvhus og det ene lå slik til at det måtte flyttes. Det andre torvhuset ble demontert i 2012 i forbindelse med byggingen av Eikåstunnelen, og gjenreises nå i sommer.

Planlegging og bygging av riksveien til Åsane på 1860— og 1870-tallet skjedde heller ikke uten diskusjon. Noen var skeptiske til en omlegging av den «gamle miserable Vei», mens andre hadde hatt andre meninger om hvor den nye veitraseen burde gå. Flere steder var veien så bratt at den var ubrukelig for kjøreredskaper. Man så derfor daglig: «Mennesket slæbe afsted som Lastedyr med store Byrder paa Ryggen, og Hesten benyttet som Kløvhest».

527 gående på julaften

I planleggingsarbeidet ble det i perioden mellom 23. desember 1862 og 31. januar 1863 foretatt trafikktelling ved Neevengaarden (Sandviken sykehus).

Opptellingen viste at det daglig passerte gjennomsnittlig 22 hester med kløv. I tillegg var det en stor «mengde gaaende Personer, hvoraf visstnok en hel Del vilde have benyttet Hest i Tilfælde af en let fremkommelig Vei».

Tellingen viser at onsdag og lørdag var den travleste bydagen. Onsdag den 24. desember 1862 var det nærmest kø på den smale veien, da ble det talt 527 gående og 90 hester med kløv. 2. juledag var det bare 40 mennesker ute og gikk. Mens det på nyttårsaften var hele 468 gående, 85 hester med kløv, to med post og to vogner med lass.