SPEEDOMETERNÅLEN dirret mot 150. Den stiplete linjen midt på veien forsvant under panseret som en heltrukket gul fartsstripe. Fra tunneltaket blinket nedsotete lyspærer i takt med varsellampene langt der inne i underbevisstheten. Men bremsepedalen fikk hvile. Vi kunne ikke stoppe. Ikke nå.

— Fortere! Kom igjen! ropte jeg fra baksetet og lente meg frem.

Den metallicrøde Mitsubishien skranglet sin vei mot tunnelbunnen. Klokken var midt på natten og vi var alene på veien. Tre 18-åringer i lånt bil med et sylferskt førerkort på deling og to tonn uforstand i bagasjen.

160. 170. 180. 190. — Jaaaaaa, brølte jeg da fartsmåleren brøt den magiske 200-grensen. Bilen stønnet. Sjåføren jublet:

— King of the road!

PUNKTERING. Grus i veibanen. Et ørlite dunk i rattet. I ettertid har jeg forstått at det bare var tilfeldigheter som gjorde at jeg kom levende ut av den tunnelen. Skamfull har jeg sett for meg gnistregn, glassbrott og tre døde kropper pakket inn i forvrengt metall. Og hver gang jeg ser for meg dette bildet, dukker samme spørsmål opp: Hvordan skal jeg forhindre at mine egne barn, om bare noen få år, er like dumme som sin far?

Jeg skal i alle fall servere dem litt dyster statistikk.

  • På tross av sikrere biler, bedre veier og utallige holdningskampanjer, har antallet dødsulykker blant ungdom økt de siste årene.
  • I fjor omkom 212 personer på norske veier. Det er det laveste tallet på over 50 år. Samtidig var andelen ungdommer som mistet livet den høyeste siden 1995. * Mannlige bilførere mellom 18 og 20 år har ti ganger så høy risiko for å dø i trafikken som dem mellom 35 og 65 år.
  • Bare siden år 2000 har 73 ungdommer omkommet på veiene i Hordaland og Sogn og Fjordane.

Syttitre mennesker. Seks fotballag med innbyttere. Mer enn fire ganger så mange som omkom da hurtigbåten «Sleipner» forliste. Og da har vi ikke en gang talt med alle de som overlever, men må leve resten av livet som pleietrengende.

DETTE BLIR TEMA for en av Bergens Tidendes journalistiske satsinger i høst. Ambisjonen er finne svar på hvorfor tallet på ungdomsulykker ikke synker, utfordre ansvarlige politikere, foreslå nye tiltak, og sist, men ikke minst, fortelle historiene om dem som har omkommet på vestlandsveiene.

I den forbindelse vil vi gjerne rette en takk til 38 familier som har vist Bergens Tidende stor tillit. Selv om det er smertefullt for dem, har de gitt oss tillatelse til å fortelle hvordan de mistet sine nærmeste. De har med beundringsverdig åpenhet snakket om dyp sorg, savn og noen ganger skyldfølelse. For mange av dem har det vært en vanskelig avgjørelse, men når de har sagt ja, er det en begrunnelse som går igjen:

— Vi stiller opp hvis dette det kan bidra til å redde ett eneste liv. Da er det verdt det.

OM BT SKAL VISE OSS denne tilliten verdig, er vi avhengig av at dere lesere bidrar til prosjektet.

Vi lykkes ikke uten deres innspill og meninger.

I avisen vil dere utover høsten finne en rekke reportasjer om trafikksikkerhet og ungdomsulykker, på bt.no vil dere både finne andre artikler, statistikk og informasjon om alle trafikkulykker på Vestlandet.

Vi trenger ikke bare tips om tema og saker vi bør skrive om, men ønsker også at dere bidrar til debatt på nett og papir. Den oppfordringen går særlig til alle dere som snart skal få eller nettopp har fått lappen. Det er om og for dere vi lager denne reportasjeserien.