• Å ha rett og få rett er to forskjellige ting. Jeg pleier å si til mine klienter at de må huske at det ikke er noen steder det lyges så mye som i rettssalene, sier advokat Harald Kobbe.

Bergens Tidende skrev i går at tallet på personer som anmeldes for å ha gitt falsk forklaring, er mer enn doblet i løpet av de ti siste årene. Advokat Harald Kobbe, som selv bare tar sivile saker, sier at det slett ikke bare er i straffesaker at uriktige forklaringer er et problem. Fordi sivile saker sjelden får den store medieoppmerksomheten som blir alvorlige straffesaker til del, blir det ikke så tydelig når partene plutselig skifter forklaring, mener han.

Samfunnsproblem

— Det lyges i barnefordelingssaker, nabotvister, oppsigelsessaker og en rekke andre saker som bringes opp for domstolene. Dette er et stort samfunns- og rettssikkerhetsproblem, for systemet forutsetter jo at dommerne skal anvende rettsreglene på riktig faktum. Hvis det ikke er korrekt, det som legges til grunn, blir det jo sånn at den beste løgneren vinner saken, sier Kobbe til Bergens Tidende.

Tingrettsdommer Ove Kjell Hole, som har vært dommer i Bergen i over 12 år, sier at han ikke har inntrykk av at det avgis så mange falske forklaringer i sivile saker.

— At folk forklarer seg forskjellig, kan skyldes at alle har forskjellig kikkehull inn i virkeligheten, påpeker Hole, som derimot er vel kjent med at det lyges i straffesaker:

Formante tidligere

— Før i tiden kunne man oppleve at forsvarerne formante klientene sine om å fortelle sannheten. I dag er både forsvarerne og de tiltalte mye mer offensive, og opptatt av at de ikke skal si mer enn de må. Det kan virke som om viljen til å gjøre opp for seg er blitt mindre, sier dommer Ove Kjell Hole.

— På Tinghuset lyges det nok hver eneste dag, antar hans kollega, tingrettsdommer Arne Langeland. - Vi må hele tiden vurdere gehalten i utsagnene som folk kommer med.