images_2.jpg

EgyptMuslimbrødrene vant parlamentsvalgene i 2011 og 2012, men opplever stor regjeringsslitasje. President Muhammad Mursi utløste store protester i november da han erklærte et dekret som hever ham over egyptisk lov. Mursi sier han trenger handlekraft fordi tilhengerne av det gamle regimet bruker rettsvesenet til å undergrave revolusjonen. Opposisjonen ser dekretet som et angrep på demokratiet.

libya_revolution_flag_by_xumarov-d3b49ot.jpg

LibyaEn liberalt orientert valgallianse kom seirende ut av valget i juli 2012. Nasjonalkongressen skal lede arbeidet mot ny grunnlov, men er forsinket. Mange våpen fra krigen mot Muammar Qadhafi er fortsatt i hendene på militsgrupper. Militsene utfører sikkerhetsoppgaver på vegne av den svake sentralmakten, men truer også sikkerheten når noen angriper deres interesser.

doc5yfq5yf84bk1fikyjiny.jpg

TunisiaIslamistpartiet al-Nahda ble størst i valget til konstituerende forsamling i oktober 2011 og dannet regjering med to ikke-islamistiske partier. Etter drapet på den venstreorienterte opposisjonspolitikeren Chokri Belaid i februar brøt samarbeidet sammen. Al-Nahda klarte med nød å sikre støtte for en ny regjering. Tunisierne venter på at grunnloven skal bli vedtatt og at det skal utlyses nyvalg. Spenningene mellom islamister og opposisjonen har rammet fremdriften.

syria-flag.png

SyriaEtter den harde undertrykkelsen av demonstrasjonene mot president Bashar al-Asad våren og sommeren 2011 tok opprørerne til våpen for å bekjempe regimet. Det endte i blodig borgerkrig. FN anslår at 70000 syrere har mistet livet og over en million har flyktet.

800px-Flag_of_Yemen_svg.jpg

JemenEtter 33 år ved makten ble eks-president Ali Abdallah Salih tvunget til å tre av i februar 2012. En saudisk-orkestrert overgangsavtale med støtte i Sikkerhetsrådet satte Abd Rabbu Mansur Hadi ved rattet. Avtalen ga Salih immunitet for sine overgrep og medførte forsiktige politiske reformer. Opposisjonen er utålmodig, men splittet. Motstanden er størst blant innbyggerne i det tidligere Sør-Jemen som mener makten fortsatt sitter i nord.

bahrain.jpeg

BahrainKongefamilien Al Khalifa red av stormen da et bredt folkelig opprør brøt ut i februar-mars 2011. Familien spilte på etnisk-religiøse skiller i befolkningen og frykt for Iran i Persiabukta. Hovedvekten av opprørerne var sjiamuslimer mens herskerfamilien og minoriteten i landet er sunni. Saudi-Arabia reagerte med å sende inn militære styrker for å hindre demokrati og iransk innflytelse.