Over 30.0000 eldre risikerer alvorlig feilmedisinering, ifølge tidsskriftet Demens & Alderspsykiatri. Ofte får eldre utskrevet antipsykotiske legemidler på uklare indikasjoner, selv om medikamentene har usikker effekt og kan få alvorlige bivirkninger for mennesker over 70 år. Dette til tross for at demente har fått påvist økt forekomst av slag og dødelighet.

— Medikamentene har ord på seg for å dempe en del atferdssymptomer ved demens, men dokumentasjonen er svært dårlig, sier Harald A. Nygaard, en av artikkelforfatterne og professor emeritus ved Olaviken alderspsykiatriske sykehus på Askøy.

**Les også:

På Løvåsen er medisin sistevalget**

Ment for yngre, brukt av eldre

Antipsykotika blir først og fremst anbefalt ved psykotiske tilstander, blant annet schizofreni, som fortrinnsvis forekommer i yngre aldersgrupper. Likevel er det flest brukere blant de eldste:

  • Et av de mest brukte medikamentene, Haldol, har ti ganger flere brukere i aldersgruppen over 90 år enn gruppen 50-59 år.
  • En undersøkelse fra 2007 viser at cirka 25 prosent av norske sykehjemspasienter går på antipsykotika. Et av medikamentene, Nozinan, brukes ofte som sovemiddel. Et annet, Stemetil, antas å hjelpe mot svimmelhet.

Samtidig avdekker undersøkelser på sykehjem svært liten forskjell i atferd hos dem som fortsetter med antipsykotika og dem som slutter.

— Effekten er udokumentert, sier Nygaard, og sier at medikamentene har alvorlige bivirkninger for eldre.

— Antipsykotika kan gi Parkinsons-lignende symptomer. Man blir stivere i kroppen, faller oftere og brekker lettere armer og bein. Og selv om medikamentet kanskje får folk til å sove bedre, kan det også medføre at blodtrykket faller, og risikoen for å snuble øker, sier han.

- Felleskatalogen forvirrer

For et av de nyeste medikamentene, Risperdal, er det påvist høyere dødelighet og økt antall mindre hjerneslag hos personer med demens.

Senere studier har vist at dette kan være en risiko også ved bruk av andre typer antipsykotiske legemidler.

— I grunnen er de samme ulla, alle disse medikamentene. De blir som en snøball som baller på seg, forklarer Nygaard.

En av forklaringene på det høye forbruket finnes trolig i formuleringer i Felleskatalogen. Artikkelforfatterne mener at ordbruken er både forvirrende og misvisende, for eksempel når antipsykotika anbefales ved «senil uro».

— Ingen vet hva det er, sier Nygaard.

— Senil betyr gammel og «senil uro» ganske enkelt at du er urolig, fordi du er gammel. Men i Felleskatalogen er senil ensbetydende med at man er dement. Dette er misvisende og ikke akseptert språkbruk. Katalogen bruker utdaterte begreper som kan bidra til feil bruk av legemidler. Det er myndighetenes ansvar å sørge for at slikt ikke skjer, sier professor Nygaard.

Heller miljøtiltak enn medisin

Mange atferdssymptomer ved demens kan dempes ved miljøtiltak som gode boforhold og stabile, trygge rutiner.

— Demente som bor hjemme er ofte ensomme, og kan lett miste fotfeste med hensyn til døgnrytme. De kan lett virke forvirret og oppføre seg på måter som ikke regnes som «helt normalt». Dette kan forsterkes ved for eksempel stadig skiftende personell fra hjemmetjenesten, sier Nygaard.

— Men slike miljøtiltak er både dyrere og mer krevende enn medisinering?

— Ja, men da må man være ærlig og modig nok til å si at man aksepterer bivirkningene og heller gir medisiner, selv om risikoen øker for at noen går på nesen, knekker beinet, eller får hjerneslag, sier Nygaard.