De to forberedte seg godt til turen til Madsens bolig. Først trakk de mørke klær over sine egne, skiftet sko og tok på seg luer.

— Madsen skulle ikke kjenne oss igjen, forklarte tiltalt nr. 3.

Det eneste de to ikke dekket til var ansiktene deres. Tiltalt nr. 3. sa at det ikke var nødvendig. Han tvilte på at Madsen visste hvem ham var.

— Men tror du ikke han ville kjent dere igjen senere, hvis dere hadde skutt ham i beina? spurte byrettsdommer Gunnar Torkildsen.

— Jo, det kan hende. Jeg tenkte ikke så klart på den tiden.

— Kunne det tenkes at han av en eller annen grunn ikke ville være i stand til å snakke etter at dere hadde vært på besøk? spurte Torkildsen.

Det avviste tiltalt nr. 3. på det sterkeste.