For der åpner den spanske regissørtrollmannen Pedro sprekt og løfterikt med landsbyens kvinner som har rykket ut for å vaske gravsteinene til sine kjære døde. Det går unna så såpeskummet står. Akkurat det passer for så vidt greit med historiefortelleren Almodóvars intensjoner: Denne karen har aldri vært engstelig for å bruke såpens virkemidler.

Han dynger på, i ett bankende kjør, med historier både fra virkeligheten og fra det hinsidige. Det er når han tar det helt ut i surrealismens vidunderlige verden,, som han gjorde det i «Kvinner på randen av nervøst sammenbrudd», at han er aller, aller best.

«Å vende tilbake (Volver» er nesten der. Det holder i massevis, for mannen som dyrker kvinnen, livet og døden, har masse å gå på.

Det er ikke mange mannlige regissører som har et så nesegrust beundrende blikk på Kvinnen som den homofile Almodóvar. Og det er ikke mange som lager en film hvor kvinnene får glitre i sine hovedroller og hvor mannen så å si glimrer med sitt fravær som i «Å vende tilbake (Volver)».

Det er blitt en deilig, underholdende film hvor regissøren også lar sin kjærlighet til den italienske neorealistiske filmen få komme til uttrykk. I klær, frisyrer og scenografi bringes tankene mot filmer med de store divaene, som Anna Magnani og Sophia Loren. Tematikken har sterke likhetstrekk med den sterke «To kvinner», for også Almodóvar lar handlingen kretse rundt en ung, vakker mor ( Penélope Cruz) og hennes tenåringsdatter.

Cruz er på alle måter strålende i rollen som den hardtarbeidende vaskehjelpen Raimunda. Hun og hennes ugifte søster Sole har mistet sine foreldre i en tragisk brann. Snart kommer døden på nytt. For den dagen Raimundas samboer forgriper seg på hennes unge datter ender det med at den driftige damen bokstavelig talt får et lik opp i hendene....

Etter hvert dukker det opp et spøkelse og. Klart det gjør det. Såpass venter vi oss alle av en ekte Almodóvar!

Penélope Cruz og resten av det kvinnelige ensemblet i «Å vende tilbake (Volver)» ble hedret med prisen for Beste kvinnelige skuespiller under Cannes— festivalen i mai. Klart de gjorde det!

ANMELDT AV

ASTRID KOLBJØRNSEN