Men vent! Ikke alle! En liten klynge mennesker fortsetter forbi kirken og ned til badeplassen på Vollane.

Det er Laugarlaget Dobbeldippen som skal til vanns for å gjøre seg våte. Hver fjortende dag vinteren gjennom er de her for å bade. Og i dag er det jubileum.

— Vi må være mentalt gale

Gradestokken på land viser hutrende minus 4, og den til vanns like hutrende pluss 6 grader.

— Så kaldt har vi aldri hatt det før, gliser Karola Petzel og vrenger av seg ullgenseren.

Labradoren Eddie har allerede hatt seg en liten prøverunde i vannet. Nå ligger han på rygg og ruller seg i rimgresset. Venter på at matfar Erik J. Mjelde skal få av seg vintertøyet.

Så er de klare! Fire damer og en mann. Lett blålige i huden, iført sommertynne badiker og med ullabber med strikk på føttene - for å holde krampen unna ...

Og en hund kun iført sin brune pels.

Frydefulle frosthvin

Fryktløse kaster de seg uti vannet. Svømmer lange tak laaangt utpå. Huttetu! Vi står igjen på islagt land iført tre lag med ull. Og fryser ...

— Oh-ho-hooo!!! Aaah! Åååh!

Gjennom frostrøyken høres frydefulle frosthvin. De bolde svømmer noen runder, før de kommer en liten tur på land - til pappa Sigvard Sundsbak (influensasykmeldt og derfor forhindret fra å bade denne dagen) og Ingvild Engelbrecht (som ennå ikke helt har bestemt seg for medlemskap i laugarlaget).

— Hu-u-u! Se, jeg har fått blåoransje hudflekker, hutrer Anette Sundsbak og forsøker å trampe varme i en stivfrossen kropp.

— Fint at det ikke blåser, kommenterer Karola tørt. Tripper utålmodig på sin medbrakte termomatte. Vil uti igjen.

Grete Mjelde spriker med blåhvite fingre. - Gud, så kaldt! Det er hendene som er det verste, forklarer hun - og gjør seg klar til svømmetur nummer to.

Dobbeldipp = to ganger uti

For så er det på 'an igjen. Uti frostrøyken med hele hurven. Nye frostfulle hvin.

— Nett så Gran Canaria, hoier Karola langt, langt der ute i frostrøyken. Vel ...

Men til slutt får til og med vikinger nok. Etter to kuldedipper er det klart for store håndklær og varmende kakao.

Karola tar av seg søkkvåte polsokker. Rister dem fri for is. Ja, faktisk - is!

Anettes søster, Marianne Sundsbak, har greid å få klærne på seg. Men fremdeles er kroppen så kald at hun nesten ikke klarer å holde kakaokruset. Den varmende væsken hopper og danser. Hun søler litt. - Brrr! Jeg kla-ha-rer ikke å stoppe skjelvingen, hikster hun tappert.

Grete må rett og slett vente litt med påkledningen. Fingrene er for stive til å kunne brukes til noen ting riktig ennå.

— Hehe, det eneste som eser nå er egoet vårt. Alt annet er nok godt krympet, påpeker en blåblek Marianne. Hun ser flirende bort på Erik, som våt i luggen står på håndduken sin og hakker tenner.

Hurra for ett år!

Til slutt har alle fått varme klær og varm kakao i kroppen. Pappa Sundsbak tar frem champagneflasken.

— Gåmann, jeg tror korken er frosset fast, jeg, flirer han - før han spretter korken og heller gylne dråper i plastkrusene.

— Nei, fy fa ... Det siste jeg trenger nå er kald champagne. Menmen, er det jubileum, så er det jubileum, sier Erik og hever glasset.

Den vesle klyngen nede i badeviken står tett sammen. Skåler for ettårsdagen - og for mange, kalde vintrer fremover.

— Neste badedag blir 2. juledag, sier Grete. Hvem kommer?

Nesten alle rekker hendene i været.

Vi øyner sultne mager rundt julemiddagsbordet denne juledagen ...

<b>LANG, LANG REKKE:</b> Å kalle seg Dobbeldippen forplikter! I lav vintersol vandrer Laugarlaget ut i isvannet for andre gang denne søndagsformiddagen.<p/>Foto: KNUT EGIL WANG