De har bodd størsteparten av sine liv på barne— og ungdomsinstitusjoner, de har droppet ut av skolen og ruser seg omtrent daglig.

— Selv vi som jobber så tett på disse ungdommene er overrasket over den tidlige rusdebuten på tunge stoffer. De er bare 14 1/2 år når de har debutert på opiater, sier Marit Sagen Grung ved Utekontakten i Bergen kommune.

— Det er ganske ekstremt.

Utekontakten har nettopp ferdigstilt og overlevert rapporten «Unge med tilknytning til tunge rusmiljøer i Bergen kommune». I rapporten kartlegges ungdom mellom 16 og 22 år med omfattende rusmiddelbruk.

«Et klart funn er at systemet som har i oppdrag å ivareta barn og ungdom i seg selv bidrar til problemet», konkluderes det. Blant funnene er:

n Ungdommene har en svært rask utvikling mot stadig sterkere rusmidler og problemene avdekkes i liten grad før de har utviklet seg til et «eskalerende konsum».

n Terskelen for å få behandlingstilbud er blitt så høy at når rusbehandling tilbys de yngste, har de allerede etablert «sprøytepraksis og opiatdominert forbruk».

n Ventetiden for å bli tildelt behandlingsplass oppfattes som uforsvarlig også av hjelpeapparatet. Alle deler av behandlingsapparatet er for små i forhold til behovene».

- Marginaliserte

Kartleggingen er bestilt fra fagetaten i Bergen kommune. Grunnet en fullpakket dag med byråds-, komité- og bystyremøter har helse- og omsorgsbyråd Liv Røssland (Frp) ikke fått tid til å lese rapporten nøye.

  • Men det jeg ser, er at det nå er på tide at vi virkelig begynner å snakke sammen på tvers av alle etater, sier Røssland.

Sviktende samarbeid er nemlig et stort problem, ifølge rapporten. Alle intervjuede etater etterlyser bedre samarbeid.

«Det hevdes blant annet at samordning mellom de ulike fasene i avrusnings-, behandlings- og rehabiliteringsforløpet er så utilstrekkelig at tilbudet omtales som lite verdig», heter det.

Ingen har egentlig oversikt over hvor mange ungdommer dette dreier seg om, men i rapporten konkluderes det med at det er «en foruroligende økning i antall enkeltungdommer med tilknytning til rusbelastede miljøer og områder i Bergen sentrum».

Utekontakten mener selv at det dreier seg om rundt 70 personer under 23 år. Som en del av kartleggingsrapporten er det gjennomført en spørreundersøkelse blant 40 av disse unge menneskene.

Selv om det er et for lite antall til at undersøkelsen er statistisk gyldig, forteller funnene likevel mye om bakgrunnene til disse ungdommene.

— De er marginalisert i alle mulige sammenhenger, sier Marit Sagen Grung.

  • Ungdom med foreldre som selv har ukontrollert rusbruk, også illegale midler, går igjen i rapporteringen.
  • Mye tyder på at de faller ut tidlig og passer inn under beskrivelsen «skole-drop outs».
  • Kun syv av de 40 som har besvart spørreundersøkelsen har fullført videregående skole.

Handlingsplan

Hele fagfeltet leverer en likelydende anbefaling: stabilitet må prioriteres høyere.

Ungdommene «glipper» i overgangene mellom kommunalt og statlig barnevern, mellom ungdoms- og videregående skole, fra fengsel til kommune, fra behandling til rehabilitering.

Rapporten munner ut i en handlingsplan med en rekke konkrete forslag til tiltak for å bedre på situasjonen. Blant annet legges det opp til en rekke tiltak for å bedre samarbeidet mellom de ulike instansene.

  • Nå må vi se på de tiltakene som fagfolkene anbefaler, og så jobbe videre ut fra det, sier Liv Røssland.

— Sett fra vårt ståsted er kompetanseheving viktig. Tidlig inngripen er selvfølgelig også viktig. For signalene er veldig tydelige, sier Marit Sagen Grung.