Pål Morten Soligard (51) maler, tegner, fotograferer og modellerer. Han former tre og leire, dirigerer mannskor og synger selv også. Men det er lærer han er, egentlig.

— Jeg har alltid vært kunstinteressert. Da jeg var ferdig med artium på Langhaugen skole skrev jeg etter søknadsskjema til både lærerskole og kunsthåndverksskole. Det endte med at jeg valgte det trygge; lærerskolen, forteller han.

Men fra mandag av henger arbeidene hans på veggene i Nøsteboden. Malerier, tegninger og fotografier. Mest malerier.

— Jeg har alltid drømt om å stille ut, men ikke kommet i gang. Nå har folk rundt meg pushet på, forteller han.

Hjemme i kjøkkenatelieret på Slettebakken har han jobbet flittig, for å få utstillingen visningsklar.

— Planen var å få til en utstilling før jeg rundet femti, men det ble altså et år på overtid.

- Ikke siste utstilling

I 25 år har debutanten vært lærer på Storetveit skole. Billedkunstneren i ham har utfoldet seg på fritiden. På reiser og i helger, forteller han.

— På reiser har jeg alltid med meg tegneblokken. Første gang forbipasserende spurte om å få kjøpe en tegning var for mer enn tretti år siden. Det var jo hyggelig, men jeg ble jeg litt paff.

— Og uansett respons blir ikke dette siste utstillingen, forsikrer han. Men legger raskt til at han aldri har angret på at han valgte læreryrket.

— Noe mangler likevel, en dimensjon som kunsten fyller, sier han, men han har foreløpig ingen planer om å satse på bildene på heltid.

Som kunstner er han fullstendig selvlært. Han maler abstrakt, tegner portretter og akter, mens fotografiene er reiseinntrykk i svart-hvitt.

Maler i holbergsk raptus

Multikunstneren i ham har vært borti det meste, siden han midt på 1970-tallet hadde Thomas Breivik som kunstlærer på Langhaugen.

I tillegg til tegning og fotografering har han sunget i Bergen Operakor og i ni år vært dirigent for mannskoret Freia/Ran.

— Å male har jeg faktisk ikke gjort siden jeg var atten, men etter femtiårsdagen har jeg malt som i en holbergsk raptus. Det har vært en frigjørende prosess, synes han.

— Hvis du lurer på hva som kan være motivasjonen for et bilde, så er det vanligvis en eller annen detalj, et inntrykk, en stemning. Det kan være musikk, en farge, kvinner. Ikke minst kvinner.