Tragedien på Laksevåg den 4. oktober 1944 skjedde da de allierte skulle ødelegge ubåtbunkeren. Teppebombingen førte til at 193 mennesker ble drept, av disse var 61 barn. I vår og sommer har denne saken på nytt fått stor medieomtale, både i Bergens Tidende og i Aftenposten. Utgangspunktet for medieomtalen var Vibeke Løkkebergs pressekonferanse i forbindelse med romanen hun skriver med utgangspunkt i oppveksten sin på Laksevåg i etterkrigstiden. På pressekonferansen uttalte hun at: ”Jeg mener å kunne dokumentere at Milorg. kjente til at Laksevåg skulle bombes 4. oktober 1944 og at noen i den norske militærorganisasjonen reddet sine barn og fikk sendt dem på landet – før bombingen. De gjorde det samtidig som de visste at andre barn kom til å dø”.

Denne uttalelsen førte til store presseoppslag, debattinnlegg og en anmeldelse for ærekrenkelse. Anmeldelsen er nå henlagt av både politi og statsadvokat. Noe av begrunnelsen for henleggelsen var at meningsutveksling om historiske hendelser hører hjemme i det offentlige rom, og ikke som gjenstand for politietterforskning.

Nye brannfakler

Debatten i det offentlige rom fortsetter, noe annet ville vært overraskende. I siste nummer av ”Bergensposten” er det publisert to artikler som er knyttet til tragedien på Laksevåg.

Først litt om Bergensposten. ”Bergensposten" kom ut som avis i Bergen fra 1. mars 1854 til den ved utgangen av 1893 ble slått sammen med Bergens Tidende. Som undertittel hadde avisen lenge "Tidende for Bergens By og Stift". Fra 1998 har ”Bergensposten” vært navnet på en gratis publikasjon utgitt av Statsarkivet i Bergen. Denne kan fås på turistinformasjonen eller ved Statsarkivet i Bergen. De første årene kom det et eksemplar årlig, de siste årene har det blitt utgitt hele tre årlige nummer. I ”Bergensposten” blir det publisert artikler som på en eller annen måte har tilknytning til Statsarkivet i Bergen og de arkivene som er oppbevart der.

— Visste hva de gjorde

I årets første eksemplar av ”Bergensposten” har Bjørn Davidsen tatt utgangspunkt i August Rathkes anmeldelse av Vibeke Løkkeberg, og sett nærmere på påstandene om bombingen. Det har tidligere vært hevdet at britene ikke hadde god nok informasjon om ubåtbunkeren, men Davidsen viser i sin artikkel at britene satt på meget god og oppdatert etterretningsinformasjon. Han finner det vanskelig å tro at det var den strategiske betydning for tyskernes ubåtkrig som lå til grunn for britenes voldsomme angrep på ubåtbunkeren på Laksevåg. Det må snarere ha vært hensynet til den betydningen anlegget kunne komme til å få i etterkrigstiden, som var avgjørende for beslutningene til ”Bomber” Harris og Churchill. Davidsen har også meninger om andre gjengse oppfatninger, idet han: ”(...) mener det er grovt krenkende å bruke handelsflåte og norske sjøfolks ve og vel som begrunnelse for at ubåtbunkeren på Laksevåg MÅTTE bombes (...)”

August Rathke har vært en av de mest aktive i debatten rundt tragedien på Laksevåg. Da Bjørn Davidsen i sin artikkel i Bergensposten gikk i rette med August Rathke, fikk Rathke selvsagt komme med et tilsvar. Rathke var en aktiv motstandsmann, og opplevde selv bombingen på nært hold. I sin artikkel i ”Bergensposten” utfyller han sine tidligere innlegg og forteller sin historie om angrepene på ubåtbasen i Laksevåg 4. og 29. oktober 1944 og 12. januar 1945.

Les hele artikkelen til Bjørn Davidsen (PDF)

Les hele artikkelen til August Rathke (PDF)

Besøk Statsarkivet i Bergen

Si din mening i kommentarfeltet under.

Intressert i lokalhistorie? Kontakt Åsane Historielag

Faksimile av Bergensposten nummer 1 2007
<b>I spalten Glimt fra fortiden på bt.no, gir Marianne Herfindal Johannessen deg smakebiter fra historiske skatter på nettet.Marianne Herfindal Johannessen er historiker og arbeider ved Statsarkivet i Bergen. Hun er vår veiviser inn i Digitalarkivets hemmeligheter. Marianne er også leder av Åsane Historielag og medforfatter av flere bøker.</b>