Selv vi som ikke har greie på helsepolitikk, kan gjøre oss noen tanker. Da partienes politikere på feltet hamret løs på hverandre i Arendal i dag, og jeg mistet tråden, var en av tankene denne: Hvorfor er det så forbannet vanskelig å lage et helsevesen som virker — uten en masse gny og gnål - i et moderne, velfungerende land med skarve fem millioner innbyggere? Hvor vanskelig kan slikt egentlig være?

Det var den ene tanken, og den er jo ikke spesielt begavet. Den neste jeg gjorde meg, var denne: Vi som har levd en stund, har levd under opptil flere borgerlige regjeringer. Jeg husker sant å si ingen utbredt nød og ingen store katastrofer fra disse periodene. De borgerlige styrte for eksempel nesten hele perioden fra 1997 til 2005. Da var riktig nok ikke Fremskrittspartiet med, men partiet gjorde opp budsjettene med regjeringen i Stortinget og det var på samme størrelse som i dag. Hvor ille kan det egentlig bli om Siv Jensen og hennes folk kommer inn i regjering?

Dette svirret i hodet under ett av helseminister Jonas Gahr Støres angrep på Høyre og Frp i Arendal kulturhus. Akkurat da fikk jeg - uventet - en melding inn på mobilen fra Radiumhospitalets tidligere direktør Jan Vincents Johannessen. «Jeg skjønner ikke alt pratet om at det vil bli større forskjeller med mer privat helsevesen. Skjønner du det?» spurte Johannessen, og fortsatte:

«Hvis forskning og undervisning gis som en grunnbevilgning til offentlige sykehus, og diagnostikk- og behandlingstakstene sees på isolert, og er riktige, og er de samme for alle, vil vel kommersielle aktører bare få profitt hvis de er flinkere enn de offentlige?»

Hva er egentlig den alternative regjeringens politikk

Den tidligere sykehusdirektøren vil ikke ha omfattende privatisering, presiserte han i en ny melding litt senere, «bare stor nok til at de offentlige må skjerpe seg».

I debatten som gikk på TV 2 Nyhetskanalen og på nett-tv haglet anklagene. Helseminister Jonas Gahr Støre (Ap), SV-leder Audun Lysbakken og Sps Kjersti Toppe mente opposisjonens planer ville ødelegge det meste.

«Dette er en kamp om et offentlige helsevesenet i Norge, og vi vil få et helsevesen som ikke er behovstyrt, men som er styrt av tilbud og etterspørsel,» sa Toppe.

Frp-leder Siv Jensen, Høyres helsepolitiske talsmann Bent Høie, Venstres Rebekka Borsch og KrFs Line Henriette Hjemdal mente derimot at den sittende regjeringen ødelegger det meste - ved å bruke stadig mer penger uten at ventelistene blir kortere.

«Muligheten til å velge Aleris tilbud om kreftbehandling er forbeholdt de med god råd,» sa Høie. «Høyre vil gjøre det å velge private helsetjenester til et velferdsgode for alle, uavhengig av økonomi,» fortsatte han, som snart kanskje er helseminister.

Dette blir ikke den siste helsedebatten i valgkampen. Heldigvis, får vi si, for det er så mye vi trenger mer klarhet i: Hva er egentlig den alternative regjeringens politikk på feltet når Høyre vil ha en sykehusreform KrF og Venstre er mot - og økte egenandeler som Frp er mot? Og hvorfor er det fortsatt lange ventelister og mye ubenyttet kapasitet - tross åtte års rødgrønn regjering og en flom av milliarder?

Bare ett våger jeg å gjette på: Norge blir levelig også etter høstens valg, med eller uten regjeringsskifte.