Rett etter at meldinga kom, gjekk flagget til topps heime på garden i Gulen.

— Vi mista både munn og mæle. Det er ei enorm lette, seier Erling Nesse.

I mars fortalde BT historia om Dean Rich Nesse, som etter filippinsk lov er adoptivsonen til ekteparet Wilma og Erling Nesse. Norske styresmakter, derimot, ville ikkje anerkjenne adopsjonen. Derfor måtte Dean Rich bli buande på Filippinane, tusen mil frå sine norske adoptivforeldre.

Men no har Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) omgjort vedtaket. No håpar adoptivforeldra at dei kan hente Dean Rich på Filippinane i god tid før skulestart. Fredag reiser Wilma til Filippinane for å søkje om norsk pass til guten.

— Endeleg har styresmaktene også tatt til fornuft, seier Gunhild Oftedal, advokaten til ekteparet Nesse.

Avslag

Den biologiske mora til Dean Rich var aleine med ansvaret for tre barn, som ho knapt klarte å ta seg av, då ho oppdaga at ho var gravid igjen i 2003. Kort tid etter vart det norsk-filippinske ekteparet i Gulen oppringt av syster til Wilma, som kjende aleinemora: Ville dei adoptere det ufødde barnet?

Svaret frå det barnlause paret var ja. Dei overtok ansvaret for barnet alt på fødestova. Dean Rich har aldri kjent andre enn dei som "mommy" og "daddy".

Tre år seinare vart adopsjonen godkjent på Filippinane. Men norske styresmakter ville ikkje anerkjenne adopsjonen, fordi det strir mot Haag-konvensjonen å avtale adopsjon med ei gravid kvinne. Risikoen for «kjøp» av barn kan vere høg i slike saker.

- Tvungen skilsmisse

Ekteparet Nesse, som hadde teke på seg ansvaret for Dean Rich, bygde derfor eit hus for adoptivsonen på øya Cebu på Filippinane. Kvart år har Wilma Nesse budd hos guten i store delar av skuleåret. Når ingen av dei kan vere hjå han, må paret leige inn folk til å ta seg av guten.

— Vi angrar ikkje på at vi tok ansvar for Dean Rich og adopterte han. Men heile familien blir splitta, når vi må leve på denne måten. Det er som ei tvungen skilsmisse, sa Erling Nesse til BT i mars.

Advokaten til ekteparet, Gunhild Oftedal, reagerte sterkt på det endelege avslaget som kom i oktober i fjor. Ifølgje Oftedal opplyste ho fleire gonger til departementet at guten ikkje hadde kontakt med sin biologiske familie, og at han hadde eit sterkt ønske om å få flytte til adoptivforeldra sine i Noreg. Likevel meinte departementet at dei mangla slik dokumentasjon.

— At saka blei avslått på dette grunnlaget, syntest eg var heilt utruleg. Denne informasjonen kunne lett ha blitt verifisert ved hjelp av søkjarane. Departementet var også blitt opplyst om at Wilma Nesse budde på Filippinane store deler av året, seier Oftedal.

Ventar på pass

I mai sende ekteparet ein ny søknad, som mellom anna inneheldt ein sosialrapport frå Filippinane med opplysningar om kva kontakt barnet hadde med den biologiske familien, og kva guten sjølv ønskte.

Månaden etter kom svaret som slo fast at det tidlegare vedtaket var omgjort.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet kan ikkje kommentere enkeltsaker, får BT opplyst i e-post frå ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge.

— For oss har det heile vegen vore klart at det beste for barnet er å få bu saman med adoptivforeldra sine i Noreg, seier Oftedal, som no jobbar for å få guten til Noreg.

Ifølge Anne Kari Kollstrøm, områdeleiar for familieinnvandring i UDI, blir barnet norsk statsborgar som følgje av at departementet har anerkjent adopsjonen

– Ambassaden i Manilla ventar no på å få vedtaket fra Bufdir, slik at pass kan utskrivast til Dean Rich, seier advokat Oftedal.