Det bor i dag over tre ganger så mange litauere i Hordaland som for fem år siden.

-  Livet i Litauen er mer stressende, og folk bekymrer seg mer for økonomien, sier Kestutis Kliunka om hjemlandet, som har 3,6 millioner innbyggere.

— Vi treffer flere og flere litauere som har flyttet til Norge, sier de.

Det er tidlig ettermiddag i en leilighet i Rådal. Konen Lina Kliunkiene (29) byr på kaffe. På bordet står søt litauisk kake som kalles latmannskake, fordi den er så enkel å lage. To år har gått siden de bestemte seg for å flytte til Norge. De er ikke alene om å pakke kofferten og flytte nordover.

Norge mer attraktivt

I dag bor det 3346 litauere i Hordaland. Det er over tre ganger så mange som for fem år siden. På landsbasis er an­tallet litauere nesten firedoblet. Det litauiske ekteparet jobbet først som malere fem sommer­sesonger. Da finanskrisen traff Litauen hardt for fire år siden, mistet Kliunkiene jobben, og paret bestemte seg for å flytte til Norge.

Begge tok norskkurs, og Kliunka fullførte mastergraden sin, for å gjør seg mer attraktiv på det norske arbeidsmarkedet. I dag jobber begge på hotell i Bergen.

Mange har samme historie som ekteparet, ifølge Fafo- forsker Jon Horgen Friberg. Med tanke på folketallet, ifølge forskeren, var migrasjonen fra de baltiske landene større enn for eksempel fra Polen, som også hadde en stor økning.

- Tidligere immigrerte mange personer fra Litauen og Polen også til land som Spania og Irland, men disse landene er nå hardt rammet av den økonomiske krisen. Når alternativene skrumper inn, trekker flere mot Norge, hvor den økonomiske utviklingen har vært positiv. Landet er blitt mer attraktivt de siste årene, sier Friberg, som har forsket på innvandring fra østeuropeiske land.

Han får støtte av Rolv Petter Amdam, professor ved BI og økonomisk historiker, som har Litauen som et av sine spesialområder.

- Arbeidsledigheten ble veldig stor, både i by og på bygden. At nettverket av litauere i Norge har vokst, har også ført til at det blir lettere å komme hit, sier han.

Samtlige av de fem største innvandringsgruppene i Hordaland har hatt en stor økning de siste fem årene.

Mange gir flere

Immigrasjonen er selvfor­sterkende, ifølge forskerne.

- De første som kom hit, måtte tråkke opp løypen. Nå er det både organisasjoner, kirker og store nettverk av personer fra samme land. Det er lett å skaffe seg informasjon, fordi du kjenner alltids noen som kjenner noen kan hjelpe deg. Det gjør det lett å komme til Norge, sier han.

Ekteparet i Rådalen ønsket egentlig å flytte til Oslo, men det var i Bergen de hadde nettverk. Venner hjalp dem med å skaffe både bosted og jobb.

- Etter at vi kom hit, er det også stiftet en litauisk forening her i Hordaland, forteller Kliunka.

De savner familie og venner i Litauen, men opplever at det er få merkbare kulturforskjeller.

- Det eneste er at butikkene er søndagsstengt og at det er en del ekstra avgifter, sier Kliunka.

Flere blir boende

Friberg peker også på at det er en hel industri av bemanningsbyråer som retter seg mot østeuropeiske land. Han forteller at norske bedrifter ansetter østeuropeere i midlertidige stillinger, men ofte for å dekke et permanent behov. Det har ført til at flere og flere blir boende i Norge, Det er også en økende trend å hente kone og barn til landet.

- Å pendle kan virke optimalt økonomisk, men kan by på problemer. Mange er småbarnsforeldre, og livet alene på brakke blir ikke noe særlig. Mange må velge mellom å reise hjem eller å hente familien. Flere og flere velger det siste, sier Friberg.

Sosialbyråd i Bergen, Dag Inge Ulstein (KrF), sier at innvandringen fra Øst-Europa er berikende for Bergen.

- Vi har virkelig behov for arbeidskraft. Samtidig stiller det krav til at vi må gi dem mer informasjon tidlig, sier han, og viser til det nye informasjonssenteret til Caritas.

- De kan gi profesjonell veiledning til det offentlige systemet i Norge, og informere om at det ikke alltid er så lett å få jobb og bolig, og hvor viktig det er å lære språket, sier han.

Bedre økonomi

Selv om økonomien i både Litauen og Polen vokser, tror verken Friberg eller Amdam nødvendigvis at innvandringen vil avta.

- Det er vanskelig å spekulere i, men det er ikke nødvendigvis slik at bedre økonomi betyr at færre reiser ut.

— Det er ofte i perioder med vekst og omstilling, at folk må se seg om etter nytt arbeid, fordi gamle bedrifter blir lagt ned. Det kan gjøre at mange ser til utlandet. Dessuten er lønningene i Norge fremdeles opptil fem ganger høyere enn i disse landene, så det skal mye til før det ikke skal lønne seg å reise, sier han.

Lina Kliunkiene og Kestutis Kliunka har bestemt seg for å bli i Norge. De tror det skal bli fint å bli gamle her.

- Vi ser at eldre i Litauen sliter med å betale regninger. I Norge er de eldre mer aktive. De reiser mye og har det godt, sier hun.

innvandring hordaland.pdf