Lene Skogstrøm

Nå foreligger de første tallene for hvor mye tyngre norske barn egentlig er blitt, og hvor overvektige de er i forhold til barn i andre land.

— Gode målinger som kan påvise om norske skolebarn faktisk veier mer enn før har vært mangelvare, sier overlege Pétur B. Júlíusson ved Barneklinikken på Haukeland Universitetssykehus.

Han leder den store Vekststudien i Bergen sammen med professor Robert Bjerknes ved Barneklinikken. Studien vil omfatte høyde- og vektmålinger blant 10.000 barn i alderen 0-18 år. Så langt er det foretatt over 5000 målinger.

Torsdag legges noen av resultatene frem på en konferanse om forebyggende behandling av overvekt og fedme hos barn og unge i Oslo.

Foruroligende tall

  • Grunnskolebarn som ligger øverst på vektkurven og tilhører de ti prosent tyngste, er nå fem til syv kilo tyngre sammenliknet med like høye barn fra den forrige store vekstundersøkelsen i Bergen på midten av 70-tallet.
  • Gjennomsnittsvekten har også økt med ett til to kilo.
  • Ifølge internasjonal definisjon av overvekt og fedme hos barn, er 15 prosent av guttene i alderen 4-16 år overvektige, mot 16 prosent av jentene. Tre prosent lider av fedme (begge kjønn).
  • På 30 år har barnas gjennomsnittlige høyde økt med én til to centimeter.

Helsefare

— For de tyngste barna innebærer vekten en helsefare. Overvekt er nemlig ikke bare et kosmetisk problem, men et helseproblem for barna - som kan gi søvnproblemer, høyt blodtrykk og type 2-diabetes, påpeker de to legene.

— Vår undersøkelse gir et svært viktig grunnlagsmateriale i diskusjonen om forebyggende tiltak, som for eksempel økt fysisk aktivitet i skolene og begrensning av sukkerinntak.

For aldersgruppen 7-11 år ligger andelen overvektige på 17 prosent for de norske barna i bergensstudien. Det betyr at vi ikke kommer særlig mye bedre ut enn andre europeiske land:

Sverige 18, Danmark 15, England 20. I Sør-Europa er tallene langt høyere, opp mot 30 prosent overvektige barn.

Reflekterer samfunnet

— En kjent britisk vekstforsker har sagt: «barnas vekst reflekterer samfunnet». Vi har alle en genetisk grense for hvor høye vi kan bli, men miljøfaktorer betyr mye. At høyden har økt med én til to centimeter blant grunnskolebarn siden 70-tallet, kan bety at helse og ernæringsforhold er blitt enda bedre siden den gang, påpeker Júlíusson. Veksthastigheten i barne- og ungdomsårene er større enn før, men om slutthøyden på den voksne befolkningen også øker, er mer tvilsomt. De siste 20 årene har nemlig ikke høyden på norske rekrutter gått opp.

— Vi vet at overvektige barn også vokser fortere i høyden enn andre. Veksthastigheten er noe vi vil se nærmere på i oppfølgingsstudier. Vi vil også følge barna i studien videre for å finne ut når overvekt blir et helseproblem, og i hvilken grad overvekt hos barn vedvarer inn i voksen alder.

Aftenposten/Bergens Tidende