Legg til radiokringkaster skutt til døde på vei hjem fra jobb på Filippinene og fotojournalist drept mens han tok bilder av sivile som ble tvangsflyttet på Gazastripen. Videre: Russisk kameramann som døde av skadene han ble påført da konvoien han kjørte i kom under kryssild i Ukraina, og en russisk korrespondent som forsvant fra sitt hjem og ble funnet død i russisk Kaukasus. Og hendelsen som for en tid tilbake fikk mest oppmerksomhet: Den islamistiske terrorgruppen IS som halshugget to angivelig amerikanske journalister.

Ved første øyekast skulle man kanskje tro at listen over drepte journalister tilhørte historiebøkene.

Men nei.

Ny internasjonal FN-dag

Dette er situasjonen journalister og medieansatte i mange deler av verden møter anno 2014. Siden slutten av 1990-tallet har det vært en sterk økning i antallet drepte journalister og andre ansatte i ulike medier. I løpet av de siste 14 årene er mer enn 1000 drept. Så langt i år har 96 måttet bøte med livet som følge av sitt yrke, viser en oversikt fra International Federation of Journalists (IFJ). De døde fordi noen ikke likte hva deres ord eller bilder fortalte, eller fordi de var på feil sted til feil tid.

De færreste journalistdrapene blir etterforsket, og oppklaringsprosenten er lav. Ni av ti gjerningsmenn blir ikke stilt til ansvar for ugjerningene, ifølge ytringsfrihetsorganisasjonen IFEX. Det bidrar til å opprettholde voldsspiralen mot medieansatte. Resultatet vekker bekymring, for hva da med ytrings— og mediefriheten?

FNs generalforsamling har svart med en ny internasjonal dag for å få slutt på overgrep mot journalister og at de skyldige ikke får noen straff. FN-dagen markeres første gang i dag.

Europa på kartet

Konflikter, krig og politisk ustabilitet er bakteppe for den risikoen journalister utsettes for. Drapene er et utbredt problem på flere kontinenter, og konfliktene i Ukraina setter også Europa på kartet. De farligste landene for journalister de to siste årene er Syria, Irak, Pakistan, Afghanistan, Palestina, Ukraina og Filippinene, viser statistikken.

Men angrep på journalister skjer også i områder og i situasjoner som ikke er preget av konflikt. De jaktes på av organiserte kriminelle og militante grupper, sikkerhetspersonell og lokalt politi. I deler av Asia har kombinasjonen av væpnet opprør, korrupsjon, etniske og religiøse spenninger gjort regionen utrygg for journalister. I fjor ble for eksempel ti journalister drept i hver av landene Pakistan, India og Filippinene.

EN DREPT, EN SKADET: Journalist Kathy Gannon (foran til v.) og fotograf Anja Niedringhaus skulle dekke det afghanske presidentvalget i vår, men dagen før valget ble de beskutt da de var i Khost-provinsen øst i landet. Niedringhaus ble drept, mens Gannon ble alvorlig skadet av skuddene. Dette bildet er tatt i 2012 mens de bodde sammen med pakistanske soldater i fjellene nær den afghanske grensen.
AP Photo/Scanpix

Lokale verst rammet

Gjennom media hører vi som oftest om de vestlige journalistene som blir drept, men de mest utsatte er lokale journalister og frilansjournalister. Ofte har de ingen sikkerhetstrening, og de mangler sikkerhetsnett i form av en redaksjon som kan bistå dem.

Ofte har lokale journalister ingen sikkerhetstrening, og de mangler sikkerhetsnett i form av en redaksjon som kan bistå dem.

Under den israelske offensiven på Gazastripen i år ble 16 journalister og medieansatte drept, 15 av disse var lokale journalister, ifølge Palestinian Center for Development and Media Freedoms, MADA. Juli og august vil bli husket som de blodigste månedene i palestinsk mediehistorie.

I tillegg ble det vanskelig for journalister å rapportere om den israelske offensiven etter at de ble angrepet og anholdt av israelske styrker. Flere mediehus og TV-stasjoner ble også ødelagt.

Mer selvsensur

Voldsspiralen og frykten for egen og eventuelt familiens sikkerhet skaper et klima for selvsensur, som i neste omgang er en trussel mot ytringsfriheten. Det fratar samfunnet viktig informasjon og truer menneskerettigheter og andre viktige demokratiske prinsipper. Å styrke journalisters sikkerhet og bekjempe straffefrihet er derfor helt nødvendig for å sikre retten til ytringsfrihet og demokrati.

En studie gjennomført av den palestinske organisasjonen MADA viser at 80 prosent av journalistene som var med i undersøkelsen praktiserte selvsensur på deler eller alt materialet de produserte. Vestlige medier gruer seg til å sende personell inn i konfliktområder. NRKs nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk sa til dn.no i august at NRK aldri vil sende folk inn i områder som kontrolleres av IS. Å dekke denne typen konflikter er en vanskelig balansegang mellom det viktigste: Sikkerheten til journalistene, og det å rapportere førstehånds fra konflikter som verden trenger å få vite om.

Dilemmaet

I Syria fortsetter journalister å betale en høy pris når de er til stede i den blodige borgerkrigen som fillerister landet. Journalister er angrepet fra alle kanter: Fra regimet, opposisjonen og ikke minst militante islamistiske grupper. Syria ble rangert som det mest dødelige landet i verden for journalister i 2012 og 2013 (IFJ). Siden 2012 har minst 55 journalister mistet livet. I tillegg er rundt 20 meldt savnet i Syria, ifølge The Committee to Protect Journalists. Mange av dem holdes trolig fanget av den ekstreme islamistgruppen IS.

Halshoggingen av de antatt to amerikanske journalistene som IS publiserte på nettet tidligere i høst, har toppet enhver grusomhet. At bøddelen regnes for å være britisk, kompliserer fiendebildet. Plutselig handler det om vestlige terrorister som går etter vestlige journalister. Men det er også et journalistisk dilemma: Hvordan kan norske medier formidle hvor brutal deres fremferd er og samtidig unngå å bli en del av terrorgruppens propagandaapparat?

Et skritt i riktig retning

Kampen mot overgrep og drap på journalister krever global handling og samhandling, og budskapet til FNs generalforsamling er klart: Medlemslandene må sørge for nødvendig juridisk beskyttelse og etterforske angrep på journalister.

Men det er for tidlig å si hvilken effekt den nye FN-dagen vil få for journalister i konfliktområder. Den kommer syv år etter den første resolusjonen fra FNs sikkerhetsråd (2006), der medlemsstater ble bedt om å respektere journalistenes rettigheter og profesjonelle uavhengighet.

I mellomtiden er situasjonen for journalister blitt verre.

Les flere Innsikter på bt.no/nyheter/innsikt