Her skal han følge opp tidligere rusmisbrukere. Trond Andersen vet hva det dreier seg om. Selv har han vært rusmisbruker fra han var 13 år, og opplevd helvetet på jord.

Han har vært utallige ganger inn og ut av fengsel og behandlingsinstitusjoner. Mange ganger har stått utenfor porten — endelig rusfri - og tenkt «Hva nå?»

Så er det rett tilbake til den vonde sirkelen. Uten hjelp til å komme i gang med et normalt liv er det umulig å kaste av seg elendigheten. Selv kan han takke to personer på Laksevåg for livet. Uten dem hadde han trolig ligget seks fot under.

Syv døde

For tre år siden opplevde han et mareritt. På syv måneder gikk han i syv begravelser. Syv kamerater døde av overdose.

— Slikt gjør noe med oss. Vi blir avstumpet, overdosedødsfall blir «normalt». Det bare er slik. Det var fryktelig da det gikk opp for meg hvor avstumpet vi blir. Vi kan ikke ha det på den måten.

Dette var kort tid etter at han selv ble stoff-fri.

— Kristus ga meg et nytt liv da han frelste meg. Han, Tore Salvesen ved Laksevåg lensmannskontor og John Harkestad ved Loddefjord sosialkontor reddet meg. Uten dem hadde jeg ligget i graven, sier Trond Andersen.

Han begynte på metadonbehandling, fikk hjelp til leilighet, til å pusse opp, skaffe møbler, gjeldssanering - alt hjalp de to med.

— Jeg var totalt maktesløs, visste overhodet ikke noe om hvordan jeg skulle takle livet.

Albatross

Uten hjelp er det umulig å vri seg ut av rusmarerittet. Du blir brukket ned, orker ikke gripe tak i selv de enkleste problemer. Alt går til helvete. Regningene rett i bosset. Alle utfordringer under teppet. Klart det blir problemer. Til slutt har du ingenting igjen. Leiligheten, hvis du i det hele tatt har et sted å bo, er et rotehus, venner forsvinner, familien snur seg vekk. Til slutt sitter du der, du og narkokameratene. Det neste er graven. Mange tar sitt eget liv. De orker ikke mer.

Overdriver vi?

— Nei, sier Trond Andersen.

Slik var livet hans fra han var 13 til 36. Nå er han 41.

For noen dager siden fikk han en telefon fra en ung kvinne. Hun ville ta sitt eget liv.

— Hun var ressurssterk, kommer fra en av byens bedre familier, med god råd. Hun var ikke kriminell, heller ikke prostituert, hun dekket forbruket med egne økonomiske midler. Men hun var helt nedkjørt, og så ingen løsning.

«Du må ikke finne på noe slikt», sa Trond Andersen, «tenk på barnet ditt».

Han hadde så lyst til å hjelpe henne, men Albatross er egentlig et tilbud om ettervern. I dette tilfellet gikk Albatross likevel inn, og nå er hun «under deres vinger».

Bli selvstendig

— Det er to måter rusproblemet må angripes på, mener Trond Andersen.

— Aller først må de unge gripes tak i så snart det blir oppdaget at de prøver seg. Og så er det misbrukerne i den andre enden, den gruppen han selv var i.

— Når folk kommer rusfrie ut av en institusjon, må vi hjelpe dem til å leve et normalt liv. Det er her Albatross skal jobbe.

Men også Albatross trenger støtte. Bergen kommune ser problemet og bevilger penger, men altfor lite, mener han. Bedrifter og privatpersoner stiller opp, men Trond har en bønn om at flere bidrar.

— Hvis vi ser kynisk på det, blir ettervern billig. Det koster en million i året å ha en person på institusjon, men å holde en rusfri blir bare en brøkdel.

— Albatross er en møteplass der det gis tilbud fra helsepersonell, støtte og kontakt, men ikke minst viktig er arbeidstrening og hjelp til å komme inn i et yrke. Her er John Sakseide en enorm ressursperson, sier Trond.

Foreløpig er det to bedrifter som stiller opp, som kan tilby et variert jobbtreningstilbud. Trond håper at flere kommer til etter hvert.

Men det er så ufattelig mange som trenger hjelp. Bare i Bergen er det snakk om flere tusen, sier Trond. Og legger til:

— Alle samfunnslag er representert, det spiller ingen rolle. Jeg kjenner folk som kommer fra fine familier, ressurssterke familier, sosialklienter, ja alle kan få problemet i fanget.

Det finnes en løsning

For Trond var det tilfeldigheter som ledet inn i rushelvetet.

— Jeg var uheldig og var i et dårlig miljø ute i Fyllingsdalen.

Skolegangen fikk han i spesialklasse på Årstad skole.

— Det begynte uskyldig med øl, deretter sterkere saker, så amfetamin, i 16-årsalderen var vi i gang med morfin.

— Hvor fikk dere det fra?

— Kreftpasienter.

Det neste var narkoen. Plutselig var Trond kriminell og heroinmisbruker. Dommene sto i kø. I de 23 årene satt han inne til sammen 10-13 år.

Trond Andersen er motivert til å støtte og hjelpe andre gjennom Albatross. De er i gang. Om noen skulle føle for å snakke med dem er telefonnummeret 55201500 og adressen Damsgårdsvei 69, 4. etasje.

ALBATROSS: John Sakseide, tidligere leder av Industriens faglige opplæringssenter (IFOS) og mangeårig fagforeningsformann og Trond Andersen. Sammen er de en del av Albatross, et ettervernsenter for narkomane.<p/>FOTO: ØIVIND ASK