For tre år siden kom de med båt til Storøyen. Ti kastrerte bukker fra Radøy fant seg med en gang til rette på øyen utenfor Eidsvåg. Fra første minutt gjorde de det de kan aller best. De åt trær.

— De bare hoppet på land begynte jobben med én gang. Du skulle ha sett dem, sier Knut Krzywinski og ler så de grå krøllene rister.

Osp, bjørk og ask

Det er Kystlaget som eier geitene og Krzywinski er geiteansvarlig. I løpet av tre år har alle de ti geitene overlevd. En av dem ble reddet opp av Brannvesenet en gang han datt på sjøen, en annen geit hadde en periode hvor han var litt tynn og slapp. Men ellers har de hatt det utmerket. Og det meste av tiden har de altså brukt på å tygge i seg bark, røtter og blader.

— De liker det meste. Osp, bjørk og ask liker de godt. Men sitkagran liker de ikke. Det var en strek i regningen, sier Krzywinski.

— De gjør en kjempejobb. Uten dem hadde vi ikke klart dette, legger han til.

Obama er kosete

Geitene har forskjellig personlighet. Han som er mest frempå er en ekte Alfahanne og har fått navnet Alfa A. Den svarte geiten heter Obama og er kjent for å være veldig kosete. Geiten med luggen heter selvfølgelig Elvis. Og en fjerde geit med litt farge på beina heter Boots.

GEITEN ELVIS: Elvis med luggen har nettopp gått løs på potetsalat som ble tatt med til grilling på Storøyen. Derav potetsalat-barten.

— Jeg er blitt glad geitene. Og vi har jobbet mye med å sosialisere dem og få dem så tamme som mulig. De har fått mye kos og klapp. Og så gir vi dem havre, sier Krzywinski.

Og da Elvis fikk utslett på føttene ble han smurt hver dag.

— Vi pleier og duller med dem som unger, sier Krzywinski.

Hver vår blir de børstet. Da leverer de fra seg eksklusiv kasjmirull.

Var som tropisk skog

En gang i uken er Krzywinski ute på Storøyen for å gjøre dugnad for Kystlaget. Da de kom hit i 2011 var det så gjengrodd at de nesten ikke kom seg til den andre siden av øyen. I dag kan man spasere over den 40 mål store øyen på fem minutter.

GEITEANSVARLIG: Knut Krzywinski har ansvaret for geitene på Storøyen, som sees i bakgrunnen her. -Alle har ulik personlighet. Noen er frempå, andre beskjedne, sier Krzywinski.

— Vi trodde det skulle ta tre år å rydde øyen. Men det kommer til å ta dobbelt så lang tid. Minst, sier Harald Grindheim i Kystlaget.

— Det var som en tropisk skog her ute. Så tett sto trærne, sier Grindheim.

Siden er det blitt et helt uoversiktlig antall timer med dugnadsarbeid for en gjeng på ti kvinner og menn.

— Ja, du kan si vi har en helt manisk dugnadsånd i Kystlaget, sier Krzywinski.

— Ja, dette er vårt treningsstudio, sier Grindheim.

Kan ro fra Tømmervågen

I dag er det Kystlaget og Åsane Seilforening som jobber sammen for å skape en øy hvor barn og voksne kan ha det fint. Og geitene hjelper dem med den aller viktigste jobben: At øyen ikke skal gro igjen en gang til.

— Jeg drømmer om at folk tar dette i bruk og kommer til øyen. Dette er en slik perle for byen at vi gjerne bruker tid på dette, sier Krzywinski.

I dag kan du legge til med båt på nordsiden av øyen. Om kort tid skal det også komme to robåter i Tømmervågen, som kan brukes av dem som vil ro over. Det tar 10- 15 minutter.

— Vi vet at øyen var mye brukt tidligere. Nå kommer det kanskje 2- 3 familier på en solrik dag. Men vi har ikke noen oversikt over hvor mange som har vært her på disse tre årene, sier Krzywinski.

Besøk av Gjest Baardsen

Øyen har også hatt besøk av kjendiser. På 1800-tallet skal Gjest Baardsen ha bodd på gården på Storøyen. Men da han ble gjenkjent på en julefest i Eidsvåg ble gårdseierne som hadde huset ham dømt. Myndighetene mente at de burde ha visst hvem de hadde hos seg.

— Så det kan hende han har gravd ned en sølvskatt her også, sier Krzywinski.

Inne på øyen har besøkende hengt opp tau, hvor ungene kan slenge seg mellom trærne. Og laget ekstra klatremuligheter i trærne. Kystlaget og seilforeningen har mange planer for fremtiden. Både jollesenter for barn og ombygging av båthallen har vært diskutert. Kystlaget ser for seg et leirsted for barn og vil bygge enkle hus som gir mulighet for overnatting.

— Mange av ungene som kommer ut her har nesten ikke sett husdyr. Men de blir fort vant til geitene, sier Krzywinski.